(U-) ærlige "span-jokker",- og lommebok.

Spanjolene, har fått tilnavnet "span-jokker" i denne familien. Ja - det er pappa`n sin feil. Tror ikke at han mener noe negativt med det, altså...men det kan hende at tilnavnet brukes oftere når han sitter i bilen. Ja - for "span-jokkene" liker ikke å kjøre sakte, og de liker å kjøre forbi, - ja - de kjører også gjerne etter å ha tatt seg et glass (eller to) ...

Nok om det.

Politistasjonen

I hvertfall, så klarte mamma`n å miste lommeboka, med pappa`s førerkort - og - ikke minst bankkort inni. Om dere lover å ikke si noe til pappa`n, så var det vel egentlig de to pass-bildene av prinsessene mamma`n savnet mest...

Det kom en sur ladning av ord ut av pappa`s munn. Att det går an - liksom. Men det går an, i hvertfall når kameravesken i øyeblikket fungerte som vanlig veske, og storesøster i tillegg satt i mamma`s armer, og lommeboka skulle oppi kameravesken, mens mamma`n forsøkte å holde et anstendig "gå-tempo". Det tok ikke lange tiden før vi oppdaget det, og pappa`n tok seg en tur tilbake for å se om lommeboka tilfeldigvis kunne ligge på stedets hvil. Mamma`n prøvde lykken etterpå. Borte var den. Noen tårer ble synlig i mamma`s øyekrok. Okei da, litt kjipt å miste både bankkort og førerkort var det allikevel...

Dette var på en fredag.



By-stranden. Her kjøpte jentene seg is. De to mannfolkene foran passer
på at folk som tar bilde av sandslottene legger igjen litt tips...

Mandags formiddag, tuslet familien bort til Politistasjonen. Jentene gikk for å kjøpe seg en is. Og jammen - fant vi ikke pappa`n glisende da vi kom tilbake, mens han holdt lommeboka godt over hodet. Se der ja, både kort og bilder var inntakte... De rundt 45 euroene som også var inni, var derimot borte vekk.

Men lykkelige var vi for at det fantes...

...(u-) ærlige "span-jokker"...



Karneval i Corralejo, - og kostyme.

Karneval i Corralejo bærer preg av samba-rytmer - og dansende barn og voksne, i vakre kostymer. Karnevalet startet onsdag 16. mars, og varer til lørdag den 2. april. Jeg elsker samba-rytmer, og har alltid drømt om å få oppleve et ekte karneval i latino-stil. Helst i Rio, men Corralejo holdt i massevis!



Bilen som kunne tute, men som nesten ikke klarte å holde følge...



Storesøster og mor sto spente på sidelinjen. Trommene kunne høres i det fjerne, - og en rar tuting. Det første vi ser er denne bilen, som av og til får litt motor-problemer. Trommene som stadig kommer nærmere, skremmer storesøster opp i armene på far. Skikkelig skummelt, som fører til høy gråt! Men - det var helt til hun så de fine, små jentene i sine små kostymer, dansende til samba-rytmer... dvs. til de samme trommene som nettopp skremte vettet av storesøster. Storesøster lærer seg fort trinnene, og danser med - så godt hun klarer. Storesøster er frelst! Akkurat som mor`a... Dette var første kvelden, og den første - og fineste paraden.

Sigi, Maria og Sara, har som tidligere nevnt hatt stor betydning for oss på vår lille reise. Husverten og hans familie, hva gjør de ikke for at vi skal ha det fint? Storesøster og mamma`n var innom Maria i surfe-klubben for å vaske klær. Maria mener at hun ikke er så flink i engelsk, men samtalen går veldig fint. Hun spør om vi har vært på karneval. Og vi utveksler noen ord og opplevelser. Storesøster og mamma`n går tilbake til leiligheten, - mens familiens klær rulles rundt og rundt i vaskemaskinen til Maria. Etter en liten stund banker det på vinduet. Maria står utenfor. Hun holder noen kjoler i hendene. Om vi vil låne kostymene til Sara? Storesøster hviner av fryd - igjen...

...Hvilken glede!

Selvfølgelig var det prinsesse-kjolen som falt best i smak, og selv om storesøster har akkurat de samme vingene hjemme, kjøpte vi nye på H&M, som finnes på det ene kjøpesenteret på øya (Jeg skal undersøke om det finnes en eller annen organisasjon vi kan gi leker og klær til, før vi reiser hjem...).



Storesøster til venstre (bildet er godkjent av far).
Etter en kort stund kommer en eldre pike og dytter henne opp:)



Det tok ikke lange tiden før kostymet var i bruk. Men vingene måtte tas av da hun skulle i denne "leke-rutsje-banen". Prinsessen var så liten, at hun ble hjulpet opp av de andre - større barna. Mor og far sto både imponert og skrekkslagne på sidelinja. For den eneste veien ned, var nemelig en kjempe-bratt sklie...

Ingen grunn til bekymring. Storesøster kom seg ned, og sovnet veldig fornøyd i prinsesse-sengen, vel hjemme - en halv time senere.

Hvilken glede!

Ps. Vi har litt problemer med nedlastning her i Spania-land- Video`er fra karneval`et kommer etterhvert!

Sexy-lubben - med rosin-mage - i bikini.

Kanskje ikke akkurat sexy, der jeg ligger strandet på solsengen. Solsengen som står ved bassengkanten, i leilighetskomplekset. Kanskje "sexy-lubben"? Går det an - å være sexy og lubben? Mira Craig ble kraftig irritert da Radioresepsjonen på P3 kalte henne for sexy-lubben. Akkurat nå hadde jeg tatt det som et komplement...!

Jeg med stor mage...

Og "rosin-mage"? Går det an å være sexy når man er lubben, - med rosin-mage? Betegnelsen "rosin-mage" ble innført av svigerinnen min. Hun har født tre barn, så hun vet nok hva hun snakker om. Magen som skrumper inn etter fødselen, og stadig ligner mer og mer på en rosin...



Skal dere se min rosin-mage, må dere legge dere i en av solsengene over...

Går det an å være sexy med en tre-åring kravlende over seg, og en baby som ligger og halvsover i vognen ved siden av...? Solstrålene varmer huden min, eller de solstrålene som storesøster ikke stjeler. Godt at hun er smurt inn med solfaktor 50!

Deilig er det uansett:
Å være sexy-lubben, med rosin-mage...
...i bikini!

En award til meg = stor glede!

Tenk - en award til meg! Kjempegøy, som storesøster ville ha sagt. Kjempegøy med oppmerksomhet! Og tenk - noen liker faktisk bloggen min...

Bare helt fantasisk!

Det var snille Benedicte fra SKOLELYST som hedret denne "blogge-mamma`en" med denne flotte awarden...

I SKOLELYST finner du pedagogiske tips og råd, som frisker opp hverdagen, både om du har barnehage - og/eller skolebarn. Med awarden fulgte også to utfordringer.... For det første skal dere nå få vite 8 ting om meg:

1. Jeg har alltid minst to prosjekter gående på en gang. Om ikke,- blir jeg lat!
2. Jeg og klokken er dårlige samarbeidspartnere!
3. Jeg har vært vegetarianer i tre år. Jeg var (og er) i mot overproduksjon av kjøtt, men begynte å spise kjøtt igjen da jeg ble gravid med storesøster.
4. Jeg er en såkalt samfunnsviter, eller først og fremst organisasjonsviter, med master fra Universitetet i Bergen, som fremdeles leter etter drømmejobben!
5. Jeg har ingen muskel i høyre øyelokk (medfødt, og er operert -operert -operert).
6. Jeg bruker heller penger på reiser, enn på hus og bil.
7. Geografi-kunnskapen er utrolig dårlig. Veldig flaut, siden jeg er så glad i å reise.
8. Jeg elsker å løpe fort på stien - i skogen, mens jeg kjenner greinene snisse armene mine.

Jeg skal også gi awarden videre til 8 fantastiske "stylish" bloggere! Jeg har derfor brukt litt tid de siste dagene, på å reise rundt i blogge-verden. Følgende blogger synes jeg fortjener den oppmerksomheten som en award kan gi, i tilfeldig rekkefølge:

1. The not so perfect mum-blogg
2. Happilyeverafter
3. Lilleulv - et barneunivers
4. LAMMELÅRTANKER
5. Hos Borgund`s
6. Liv-Ingers blogg
7. Dentinista
8. Steffens pappablogg

God lesning!

Kveldsunderholdning, - og "Bloggers day of silence".

Det er ikke så mye å ta seg til her i den spanske stova, etter at ungene har lagt seg - som regel i 19-20 tiden. Siden husverten er tysk, viser den lille flat-skjermen nesten bare tyske kanaler. Data`n er derfor kjærkommen, både for storesøster, mamma`n og pappa`n. Storesøster bruker data`n til å se på film og nett-tv om morgenen, og mamma`n og pappa`n bruker data`n til kveldsunderholdning. Riktig nok er det ikke alltid enighet om hva data-skjermen skal vise. Godt er det da at mamma`n også har skolebøker med seg.

I dag satt pappa`n og så på morsomme video-klipp. Ja - de var så morsomme at mamma`n av og til måtte gløtte opp fra de skumle tallene i bøkene, - og ikke minst på kalkulatoren.

Det var denne...

og denne...

Selv om vi, som venninnen min så pent sa; "befinner oss på en sydhavsøy", har vi ikke gått glipp av tsunamien i Japan. BBC er en av få engelske kanaler vi har, og den har stått på litt for ofte, etter min smak. For jeg blir rett og slett nesten fysisk dårlig av å se på slike umenneskelige katastrofer. Jeg støtter derfor aksjonen "Bloggers day of silence", som oppfordrer bloggere til å ikke poste innlegg i morgen (i dag, litt tidsforskjell), fredag den 18. mars. Ettersom jeg ikke har så mange lesere, og for tiden heller ikke blogger hver dag, vil nok ikke min "blogge-frie" dag ha noen særlig stor innvirkning.

Men engasjementet rører, og jeg oppfordrer dere alle til å sende varme tanker til Japan!

http://forjapanwithlove.com/

PS. Les gjerne Pia`s innlegg vedrørende Japan på Pia`s verden. Ettersom jeg er ganske ny i blogge-verdenen, er jeg litt forsiktig med å ytre sterke meninger. Må liksom finne "min plass" først. Derimot er jeg helt enig med Pia i ovennevnte innlegg. Min tid som idealist og vegetarianer er forbi, realisten har tatt over styringa! ... *smiler*

Piken med gaven - og søskensjalusi?

Vi har forsøkt med både time-out (i gangen), klistremerker, is, "mamma lei seg", "mamma sint" osv. Men det er ingenting som biter på storesøster. Storesøster slår lillesøster, slår mamma, rekker tunge, og ikke minst tisser seg ut. Og det selv om hun helt fint klarer å tisse på do. Så er spørsmålet; er storesøster sjalu? Kjeder hun seg?

Hun ble kjempeglad for den fine gaven fra Sara.

Den ti år gamle datteren til husverten, Sara, banket på døra vår her en dag. Med både Hannah Montana veske, kinderegg-sjokolade, hello kitty parfyme, to kosebamser, en "høre" CD (på tysk;))...  - og øynene til storesøster lyste av glede. Sara fikk til og med smake på sjokoladen... Kosebamsene fikk være med å "lalle", og vesken fikk være med i bilen, på stranden og restauranten - ja, helt til den revnet.

Gaven fra Sara, var leker som hun hadde vokst fra. Det varmet bare enda mer, at hun hadde valgt leker som tilhørte henne selv, som hun ville gi vekk. Storesøster bryr seg svært lite, er heller stolt, om ting hun får - er brukt av andre. En riktig fin egenskap, som sikkert endrer seg etterhvert?

Fruen til husverten, Maria, tar seg av husvasken to ganger i uka. Tar grov-vasken og skifter ut håndklær og sengetøy. Og jammen meg fikk ikke storesøster prinsesse-seng! Dynen (som vi i Norge egentlig kaller laken), er laken i storesøsters øyne. Teppet hadde vi med fra Norge, og fungerer som dyne, i riktig spansk stil.



Kosebamsene og prinsesse-seng:)

I går var vi på fredags-grillfest på surfeklubben, som holder til i leilighetskomplekset. Mamma`n er ikke surfer, men har etterhvert begynt å like jakten på bølgene, og livet som hører med. Det så det jammen ut som at storesøster også gjorde. For grillmat og samvær med de større jentene falt helt i smak. Lillesøster derimot, klarte å sove seg gjennom det hele.

For et herlig liv!
Synd at dette ikke varer evig...

Bruker du vaskemaskinen til å rydde med?

I den nyeste utgaven av Foreldre og barn (som var medbrakt i kofferten), vises det til en masteravhandling som har redegjort for at det i dag er vanlig å "rydde med vaskemaskinen". I stedet for å bruke tiden på å sortere skitne klær fra de rene, brukes tiden på andre ting som ansees som å være mer verdifull, som det å tilbringe tid med familien. Spesielt gjelder dette småbarnsfamilier, og særlig de som bor i leilighet. I gjennomsnitt blir det hevdet at vi i dag bruker vaskemaskinen 8 ganger i uka, mot to ganger i de glade seksti-åra. Jeg innrømmer at jeg er en som rydder med vaskemaskinen! Vaskemaskinen går i gjennomsnitt en gang om dagen, om ikke mer, når vi er hjemme i den under 80 kvadratmeter lille leiligheten.


Snille "fru Sigi" leverte nyvasket tøy på døra.



Her i Corralejo ble jeg lovet at det var vaskemaskin i leiligheten. Skuffelsen var rimelig stor når vaskemaskinen (som skulle ha stått ved siden av dusjen, og som vi også hadde tenkt å bruke som stellebord), var byttet ut med et badekar. Lureri, tenkte jeg irritert, og sutret til mannen. Snille fruen til Sigi (husverten), sa derimot at jeg kunne benytte vaskemaskinen i surfeklubben så mye jeg ville, og den tar hele 7 kilo...

Her ser dere litt av den lille hagen vår også...

Som en ekte nordmann, er jeg rimelig reservert og vil helst ikke spørre andre om hjelp, vil helst rydde i mitt eget rot, og helst vaske mine egne klær. På ti dager har jeg vasket klær bare én gang, og tiden er i hvertfall skrudd tilbake til 40-tallet. Og like lykkelige er vi, med klær som brukes mer enn én gang...



 ...Om jeg nevner at leiligheten blir vasket to ganger i uka, og at det er inkludert i prisen, blir dere vel bare misunnelige...*blinke*.

Majanicho, barføtt og drømmebølgen.

Drømmebølgen er observert i Majanicho. Majanicho som ligger et kvarters kjøretur fra Corralejo. Majanicho med den fine viken med sandstranden, med de få husene utenfor, hvor den slitne bilen står, og hvor den lille hesten spaserer fritt (lurer egentlig på om jeg så riktig...snåle greier).

Der fant jentene seg drømmestranden. Den lille stranden som ligger i le for de store bølgene som pappa`n lå og ventet på.

Her fikk storesøster og mamma vasse barføtt i det lunkne vannet...

           

Mens lillesøster sov søtt i vognen sin...

Og pappa`n lå i havgapet og ventet på drømmebølgen...



Deilig ♥

Reisen til Corralejo - med små barn.

Reisen til Corralejo gikk faktisk ganske fint! Bortsett fra at storesøster mistet den lille røde sekken, med alle de små lekene sine...og alle snusboksene til pappa`n... Men for en gangs skyld var vi i rute, tidlig mandags morgen, den 28. februar. Transporten til flyplassen ble taxi. En liten diskusjon utartet seg om hvorvidt vi skulle si til taxi-sentralen at vi også trengte baby-sete. Uten å si hvem som mente hva, bestilte vi ikke taxi med bilsete.. for hvem vet hvor lang tid det hadde gått før vi ellers hadde fått taxi?? Det endte selvfølgelig med at vårt eget bilsete måtte tas med i stedet, noe som førte til at både pulsen - og stressfaktoren steg: For hvor skulle vi egentlig gjøre av det? Løsning ble det, men setet ble altså ikke med på flyet (noe vi angrer litt på i dag).

Flyreisen gikk kjempefint. Men storesøster ble skremt av fly-doet, og har til dels nektet å gå på andre do`er enn det i leiligheten siden. Litt i overkant dumt, ettersom vi var så godt i gang med do-gåing.

Av bagasje, hadde vi en sekk hver, inklusive data`n, + to kofferter. Mengden med bagasje var levelig på selve flyreisen, ettersom den ble innsjekket bare en gang. Storesøster har vært med på en tur til Kroatia før, og da fungerte det kjempebra med den røde sekken, som vi fyller med billige, små leker. Nå som lillesøster var med, klarte vi som nevnt å miste denne - ikke på flyreisen, men på turen med taxi og båt etterpå.

På Lanzarote airport var det enkelt å få tak i taxi. Lillesøster måtte sitte på mamma`s fang, mens storesøster fikk pute. Mamma`n fikk litt kjeft av pappa`n for å være overnervøs, men så er jo vi nordmenn kjent for å tro at vi vet best...



Utsikt fra ferjen mot Lanzarote.

Alle husene på Lanzarote var hvite. Litt spesielt, - og kanskje litt kjedelig? Men slik skulle det være, i følge taxi-sjåføren. Nede på havnen, kunne vi velge mellom to ferjer, og med greie priser. På den andre siden, sto Mathias og ventet. Mathias med den litt slitne surfe-bilen med slitte sikkerhetsseler. Og ikke minst med den vakre lille datteren, med krøllete mørkt blondt hår, og smilende øyne...

Mathias kjørte mor og barn først, og hentet far og bagasjen etterpå. I utgangspunktet er det  gå-avstand fra havnen og til leiligheten. Så dette var en service som altså ikke var forventet. Glade og fornøyde, men med litt kritiske blikk, satt vi plutselig i leiligheten, som skal huse oss i hele ni uker...

Og heldigvis har vi ikke blitt skuffet...

PS. Neste gang vi skal reise med baby medbringes etterlengtet bæresele/tøy!

Kakerlakk i kofferten - og stavefeil.

Et bilde sier mer enn tusen ord...

Og ja...jeg skrek til da jeg åpnet lokket...!

Forøvrig:

Ordet kakerlakker skrives like ofte galt som det skrives riktig.

Riktig stavemåte: Kakerlakker, kakerlakk

Feil stavemåte 1: Kakkerlakker, Kakkerlakk

Feil stavemåte 2: Kakerlaker, kakerlak

Feil stavemåte 3: Kakelaker, kakelak

Feil stavemåte 4: Kakkelakker, kakkelakk

I hvertfall i følge skadedyrsentralen.

Jeg innrømmer at jeg først skrev "kakkerlakk", så vet dere det og, liksom... <3

Bloggen har nå blitt registrert på Bloggurat.

http://bloggurat.net/minblogg/registrere/c3deaba0204da34610dfe38a955338c281702fa0

ID-armbånd - konklusjon

Id-armbåndet ble festet på armen til storesøster før vi reiste om morgenen den 28. februar. Ca fire dager etter, var skriften på klistremerket begynt å falme til det uleselige. Optimistisk som jeg er, klistret jeg bare på et nytt på armbåndet. Men skjønte lite hvorfor skriften deretter forsvant helt samme dag. Forsøkte et nytt neste dag...med samme resultat. Skjønte med ett at det var en sammenheng med bruk av solkrem.

Konklusjon:

ID-armbåndet var kjempefint å ha på, på selve reisen. Veldig deilig å vite at hun kunne spores direkte til mor og far om hun forsvant. Storesøster fikk også beskjed om å vise armbåndet til voksne om hun ikke fant mamma`n og pappa`n. Men: Skriften forsvant med en gang vi begynte å påføre solkrem! Det vil tilsi at om man har tenkt å benytte solkrem, er id-armbåndet rett og slett unyttig, om man ikke evt. skriver manuelt med f. eks sprit-tusj? (vi har lagt armbåndene i skuffen klar for bruk til en annen gang).

Spasertur

Vi nyter virkelig livet her i Corralejo. Men det er viktig å sette egne ønsker og behov til side, når man har med seg en lillesøster på fem måneder. Jeg fikk akutt diare og ørebetennelse, med hull på trommehinnen i løpet av de første dagene her.

Vi har vært en del ute og kjørt, og ikke minst besøkt stranden. Det er mye vind her, og temperaturen varierer mye. Det skulle bare mangle om ikke lillesøster merket noe av dette på kroppen også. Vi valgte derfor å tilbringe lørdagen med en fin spasertur, med lillesøster godt beskyttet i vognen.

                     

Men det er da ikke så verst med en spasertur, når det er så mye å se - og føle! Deilig var det å sitte barføtt på restauranten som hadde plassert bordet og stolene i sanden, og kjempegøy var det for storesøster å leke på den store lekeplassen!

Pappaperm på Fuerteventura

Så er vi endelig her. I byen Corralejo på Fuerteventura. At vi skulle reise bort i denne pappapermen har vært planlagt en god stund. Pappa`n er en "skap"-surfer, og de alternative reisemålene var basert på at (bølge) surfing kunne fungere som en "base" for ferien vår. Et av de andre alternativene var Cape Verde og Lisboa-kysten. Cape Verde ble valgt bort grunnet usikkerhet om sikkerheten (?). Portugal ble valgt bort fordi at vi heller ønsket å reise i mars og april, enn om sommeren, og da hadde det blitt for kaldt. Vi er begge lite interessert i "masse-turisme", så da vi skjønte at Kanariøyene var et alternativ, valgte vi en av de øyene som var minst preget av turisme, altså Fuerteventura.

Kartet er hentet her

Byen Corralejo ble valgt fordi at det er litt mer "liv" i denne byen, enn de andre. Litt kjekt å kunne gå ut å spise, møte folk, og se litt på livet, selv om vi har barn. Leiligheten vi bor i er en to-roms, og ligger i et inngjerdet leilighetskompleks som heter Ineika, med inngjerdet svømmebasseng i midten. Det er altså ganske trygt for storesøster. Til og med barnebasseng er det, uten at det er preget av prengende luksus. Noen av leiligetene er selv-eide. Mens andre igjen, eies og utleies av Sigi og hans fru. De driver i tillegg en surfe-skole, og har kontor i kjelleren ved inngangen i komplekset.

Akkurat nå preges dagene av å lete etter det perfekte surfe-spotet, og ikke minst å se oss rundt på denne vakre øya. I morgen er det grillfest her i komplekset.

Vi gleder oss!