Håndsydde lift-og vanlige gardiner m/matchende puter

Trenger du liftgardiner,

men finner ingen som passer til dine vinduer,

eller kanskje ikke den riktige fargen eller mønsteret,

.... så er løsningen

Liftup og interiør!
 

Bildene er fra Liftup og Interiør`s egne nettsider.

 

Den vakre syersken Jeanette, er en av to som bruker denne symetoden i Norge. Bor du i Bergensområdet, måler hun vinduene dine når hun tar bestillingen, og ikke minst henger de opp når hun er ferdig.

 

Dette innlegget er ikke sponset:)

 Liftgardinene har borelås for på-og avtagning.

Utrolig funksjonelt system.

 

 

Gardinene er håndsydde.

Du kan kjøpe stoff selv, eller hun kan bestille inn til deg fra en av

stoff-katalogene sine.

 

Trenger du tilhørende gardinlengder, og ikke minst puter i samme stoff,

ja- så fikser hun det også:)

 

Her er link til Facebook-siden.

Her er link til bloggen:)

 

 

 

 

Her i spania-land har det regnet i hele dag,

så vi har hatt en skikkelig Bergen-søndag med inneaktiviteter:)

Litt godt det også av og til!

 

Fortsatt fin søndag til deg:)

En norsk femåring lærer om katolisme på spansk...

Nytt skoleår = nye bøker.

 

Her her det foreldrene som må betale for skolebøkene.

Jeg betalte nesten 200 euro (1600 kr) for alt sammen, og da mangler jeg tre ting (som jeg enda ikke har skjønt hva er;)). Håper virkelig at fattige spanjoler får dekket dette. Man må jo kjøpe skoleuniform i tillegg,

og en t-shirt koster f.eks 8 euro (ca 70 kr).

 

Her er i hvertfall bilder av alt utstyret som ble kjøpt. Det ser ut som at det er tre fag. Det er i hvertfall matte og spansk språk (lærer å skrive). Regner med at det tredje er samfunnsfag.

 

 

På handlelisten var det i tillegg masse utstyr. Blyanter, kopipapir, skrivebøker, mapper til å ha ark i osv. Det var også et puslespill og en bok om havfruer.

 

Storesøster ELSKER havfruer!!

 

 

I tillegg til de tre andre fagbøkene/mappene, fikk jeg også med religionsmappen. Min første reaksjon var å levere den inn igjen. For vi hadde allerede krysset av for at hun ikke skulle delta i religionstimene.

 

 

Men med barnetroen min godt plassert i bakhodet et sted, og ikke minst påfyll med ett års religionsstudier på universitetet (læren om samtlige av verdens religioner), var det noe som fikk meg til å nøle.

 

Er det virkelig så dumt med litt religionshistorie og læren om de ti bud?

Det er kanskje greit å kunne litt om både kulturen og religionen tilhørende det landet man bor i?

 

Måtte åpne mappen. Her var blant annet historien om Noas ark, om Maria som Jesus` mor,
og en om Jesus. Katolismen vektlegger Maria som Jesus`mor i sin tro.
I følge administrasjonen hadde de ikke bønn osv. i timen, bare religionshistorie.

 

Etter en telefonsamtale med ateist-pappa`n, ble vi enige om at hun skulle få være med på religionsundervisningen sammen med spanjolene.

 

Storesøster er ikke døpt, pappa`n er ateist, jeg er ikke kristen (Jesus som Guds sønn), men klarer ikke å legge fra meg gudetroen helt.
 

I dette sammensurumet av meninger og tanker fra både ateist-gudetro og katolismen, håper jeg at storesøster klarer å danne sin egen mening.
 

Og først og fremst få litt humant folkevett!

 

Skolen hadde ikke human-etiske klasser, slik som vi har i Norge.

 

Hva synes du?

Hadde du latt barnet ditt lære om katolisme?

Å-oiii- REGN!

Å-oiii`et kom fra lillesøsters munn da hun oppdaget hva som egentlig kom ned fra himmelen! Vi er ikke akkurat bortskjemte med regn her i Corralejo, så da det endelig kommer, har vi helt glemt hvordan vi skal takle det.

 

Og det selv om vi er ekte bergensere:)

 

Det tok ikke lange stunden før lillesøster var våt.

Våt i håret, våt på kjolen, men veldig lykkelig!

Lillesøsters øyne er smilende rettet mot himmelen. Å-oi- regn!!

Storesøster fortalte at de på skolen hadde fått lov til å gå ut når det begynte å regne.

 

Da jeg spurte om hun ikke ble våt, svarte hun; "Ja men, det tørkar så fort":)

 

Så da så...

 

Det positive er at bilen (som jeg ikke tør å vaske på bensinstasjonen), blir vasket av seg selv. Det negative er at flisene i hagen (ja, uteplassen er fliselagt med røde og hvite fliser, intet gress), som man skulle tro også ble rene, bare blir mer skitten. Sanden fra ørkensanden vi har her, legger seg som et lag utover. Og som bergenseren man er, aner man ikke hvordan man som ekte spanjol skal rengjøre disse. Jeg koster, spyler, koster og spyler, men er ei fornøyd med resultatet.

 

Og regnklær, ...paraply?? Nei, det har bergensarene glæmt alt om...!

 

Barna lærer spansk - 3 søte historier

-1-

Storesøster løper inn med pengene i hånden.

Inn til isboksen.

Stiller seg i køen for å betale.

To is.

Hun holder hånden med pengene utstrakt til ekspeditøren lenge før det er hennes tur.

 

Lillesøster og jeg venter utenfor den lokale spanske dagligvaren.

Plutselig ser jeg munnen til storesøster bevege seg.

Ekspeditøren lyser opp, og menneskene bak henne i køen smiler sjarmert.

 

Hæ! Snakker hun spansk??

Jeg står forundret utenfor.

Kjenner at stoltheten er på vei ut av kroppen.

Ukontrollerbar.

 

Dette var første gangen jeg skjønte at storesøster kunne bittelittegranne mere spansk enn meg... Ja- og pappa`n.

 

På en av mange strender.

 

-2-

"Gracias" (takk) kommer det ut av storesøsters munn

(fire og et halvt år).

Servitøren har nettopp overrakt henne en is.

"Gracias" kommer det fra lillesøsters munn rett etterpå (nesten to år).

Hun fikk også is.

 

Pappa`n og mamma`n veksler fornøyde blikk.

"Gracias" er et av lillesøsters første ord.

Hun kan enda ikke snakke.

 

Klasserommet til storesøster.

 -3-

Foreldrene venter i spenning utenfor den høye skoleporten.

Lyden av stemmene stopper liksom litt opp hver gang en ny skoleklasse kommer ut av klasserommet.
Elevene går i kø.

Setter seg langs veggen,

til læreren gir dem tilatelse til å gå foreldrene i møte.

 

Da det var storesøsters tur, holdt læreren henne i hånden.

Fulgte henne bort til meg,

mens hun "fanget" en av "portdamene" i samme slengen.

"Portdamen" kan litt engelsk.

"Hun sier ingenting", sa læreren.

"Hun forstår alt, men nekter å snakke til meg!"

Læreren virker fortvilt.

 

Jeg konfronterer storesøster.

Hun ser redd ut.

"Læreren er skummel", sier hun.

Dette var tirsdag.

 

Selv om storesøster ble lovet premie,

kom det intet spansk ord ut av munnen de kommende dagene.

Selv ikke da jeg sa at hun kunne snakke norsk.

 

Fredag.

Læreren gir storesøster tilatelse til å gå til meg.

Pappa`n er i Norge, og jeg har lillesøster på armen.

Akkurat i det vi snur ryggen til, og er i ferd med å gå ut porten.

Da kommer det et høyt og tydelig

"ADIOS" (ha det),

fra storesøsters munn.

 

Læreren snur seg.

Kommer løpende.

Kysser storesøster på hodet.

Mange ganger!

Storesøster smiler.

Og vi var klare for helg!

 

Å lære å snakke når man ikke kan høre...

Man leser om det i avisen.

Om alle foreldrene som kjemper kampen for sitt barn.

Kampen om forståelse, om riktig diagnose og behandling.

Jeg hadde aldri trodd at jeg måtte ta den kampen.

Heldigvis handlet ikke min kamp om liv og død,

men om språkutviklingen til mitt barnehagebarn!!

 

Jeg husker jeg stolt krysset av for de ordene storesøster kunne,

da vi ble innkalt til to-årskontroll. Med ingen å sammenlikne med,

kunne jeg heller ikke vite om mitt barn var senere i språket enn andre barn.

Og det var hun jo ikke heller.

For alle barn er jo forskjellige.

 

Men hun var sen, skulle tiden vise.

Hun snakket, men kuttet f.eks ut s-lyden, om den var fremst i et ord.

Hun blandet også f og b. Barnehagen het "farnehagen" veldig lenge.

Bøyninger, preposisjoner (på, av, i osv) og andre "mellom-ord" ble utelatt.

Hun snakket høyere enn det som var normalt, og måtte ha høy lyd på tv`en.

Min skoleprinsesse, som snart både kan engelsk og spansk!

Da hun fylte tre år, fikk vi tatt hørselstest på henne hos legen.

Hun klarte ikke å konsentrere seg nok til at denne ble godkjent.

 

Barnehagen og vi foreldre, vurderte adferdssykdommer som f.eks adhd. Logopeden som etterhvert ble koblet inn, avkreftet derimot denne mistanken med en gang.

 

På legebesøk nr. 2, ba legen meg om å stille meg i det ene hjørnet av rommet og hviske til storesøster som sto i midten. Da hun hørte mine hviskede tilsagn, konkluderte legen med at hørselen hennes var god nok.

 

Ett helt år gikk det med logoped i barnehagen, uten at vi foreldre fikk snakke med logopeden. Logopeden møtte ofte ikke opp på avtaler (ble det sagt), og den pedagogiske lederen i barnehagen var mye sykmeldt.

 

På foreldresamtale med den ansvarlige pedagogen, ble vi sterkt frarådet å flytte til Spania pga. språket til storesøster. Dette førte til at jeg som mor, hadde mange negative tanker vedrørende det å flytte på seg. På denne tiden hadde storesøster begynt å stamme, samt holde hånden foran munnen når hun snakket. Det var tydelig at det dårlige språket gikk ut over selvtilliten!

 

På legebesøk nr. 3, var det første jeg sa til legen "Hun skal på Haukeland! Jeg går ikke herfra før vi får henvisning til Haukeland!". Og henvisning fikk vi; til Haukeland sykehus!

 

Vi flyttet ned til Spania, og storesøsters språk ble bedre. Hun sluttet å stamme og å holde hånden foran munnen. Det var tydelig at selvtilliten var på topp. Og hun fattet stor interesse for fremmedspråkene engelsk og spansk.

 

Vi tok hørselstesten på Haukeland da vi var hjemme i sommer.

Testen ble utført meget profesjonelt og pedagogisk. Storesøster gjennomførte med glans! På den ene testen kunne jeg også høre lydene. På den ene øret hørte hun alle lydene. Sjokket kom derimot på øre nr. 2! Jeg oppfattet lydene som høye, men storesøster hørte ingenting! Den følelsen jeg fikk da, vokste seg som en klump i magen, og steg oppover i mellomgulvet.

Fy flate!!

 

Pedagogisk leder, logoped og ikke minst lege! Jeg følte et stort stikk av svik fra dem alle. Det viste seg at storesøster ikke har nedsatt hørsel, men en dott som kommer og går. Hun måtte begynne å "blåse ut" ørene jevnlig, så skulle vi komme tilbake for enda en kontroll og evt. dren.

 

Det ble mange ord.

Men poenget må være at du som forelder aldri må gi deg!

Slå i bordet og krev din rett!!

 

Om du tror barnet ditt hører dårlig, kanskje det bare er en "dott"!:)

1,5 år gammel badenymfe, og "badering-tips".

Lillesøster fyller to år den 2. oktober. 

Men har allerede "svømt" i bassenget i flere måneder nå.

Med baderinger, selvsagt. 

Men allikevel; beina går, som på en sykkel under vann. 

Hun kommer seg opp og ned i bassenget selv.

Utrolig gøy å se!

Storesøster svømmer nå uten baderinger. 

Eller det vil si; hun svømmer med en teknikk som jeg ikke har sett før:)

Det går derfor fremdeles mye i baderinger, både til den minste og den litt større.

Første badering-settet vi kjøpte til storesøster, var slike "hello kitty"-ringer. 

Slike som man får kjøpt overalt. 

Det gikk en stund, og plutselig da storesøster skulle ta et av sine "superheltinne-hopp", 

falt den ene baderingen av. 

Den hadde rett og slett raknet. 

Sikkert i sammenheng med både sol og vann over tid (den var dog ikke så gammel). 

Vi investerte i et litt dyrere par på sportsbutikken, og er meget fornøyd med de (merket er Arena, er litt mindre, men har mer solid plast).

Kanskje noe å tenke på når man er ved bassenget, 

og kanskje stoler litt for mye på baderingene.

Lillesøster bruker de vanlige ringene, 

men disse blir ikke utsatt for samme belastning (som ved f.eks mye hopping).

Hvor skal jeg begynne?

Skal jeg begynne med gårsdagen,

da lillesøster klarte å aktivere husalarmen, som det ikke finnes deaktiveringskode til? Og det to timer etter at mannen satt seg på flyet hjem til Norge...

 

Utsikten når vi forlater Lanzarote, på vei mot Fuerteventura:)

Skal jeg fortelle at jeg ble spist opp av fuglelopper eller noe i den dur? Jeg trodde at fugleloppene var aktive i månedsvis, helt til jeg skjønte at utslettet jeg hadde fått over hele kroppen, faktisk var allergi!

To kortisonsprøyter i skinken og salve, fikk jeg før vi tok turen hjem til fedrelandet i juli. Og tror du ikke at utslettet kom tilbake samme dag som vi atter en gang ankom spanialand?!

 

Venninnene mine i Norge, spør hva jeg liksom kan klage på?
I øyeblikk når vi finner slike perler på en søndagstur, lurer jeg på det samme...:)

Skal jeg fortelle om maurene som bor under huset vi leier?

Maurene som kommer seg inn gjennom stikkkontaktene, og nå også gjør inntog gjennom dusjbatteriet på badet! Heldigvis har spanjolene sånne dingser med lukt som settes inn i stikkkontaktene. Men de hjelper dog ikke på badet...

 

Skal jeg fortelle at jeg enda ikke har klart å melde meg inn i det spanske helsevesenet, og at jeg hadde revet av meg håret, om det hadde ført til løsning på problemet?!

 

Skal jeg fortelle at mannen har mistet førerkortet? Altså ikke mistet retten til å kjøre bil, men selve kortet.

 

At jeg har kjøpt skolebøker for nesten 2000 kr til femåringen. Det må jo være en formue for spanjolene!

 

Bilen er digg å kjøre på søndagsutflukter ut i ingenmannsland,
men er et her**** å lukeparkere!!

Skal jeg fortelle om beistet av en Landrover vi kjøpte i Las Palmas? Digg å kjøre, men et hel**** å lukeparkere. Jeg trenger vel ikke å fortelle at det bare finnes lukeparkeringsplasser utenfor huset vårt...

 

Eller at posten vår etter bare fem mnd. endelig har klart å finne veien til postboksen vår... Hjelpes... !

 

HURRA!
 

Det var godt å få det ut!

 

I`am back...