Mannen er offshore, og vi tre jentene skvetter til. En gang til, og en til. Storesøster løper mot døra.
Før jeg har kommet frem, står Ado i døråpningen.
Ado med de svarte krøllene og det søte smilet. Ado som går i samme avdeling i barnehagen som storesøster. Om storesøster kommer ut? Storesøster ser forventningsfullt opp på meg. Viser ivrig Ado det fine smykket som hun nettopp har laget. Nedenfor trappa står Ado`s storebror og hans kompiser. De har sykler. Ado har også sykkel, og spør om ikke storesøster vil være med ut å sykle. Jeg må bestemt avslå, ikke helt tiden for å gå ut nå.
Det var her det skjedde. Bildet er fra den gangen Knerten og Karoline banket på døra...
Ado og storesøster utveksler ivrig mange ord.
Ord i litt rare setninger. Så rare setninger som to på snart 3 og et halvt år kan utveksle. Plutselig kysser Ado storesøster raskt, nesten midt på munnen. I det samme spretter han bort, nesten som om han får støt. Storesøster ser stolt opp på meg, mens tungen rulles ned - og opp - i den lukkede munnen. Akkurat slik hun pleier å gjøre når hun er både stolt og flau på en gang.
Siden den gang har de vært kjærester...
Opplevelsen fikk meg til å huske mitt første barndomskyss.
Familien på fem var på besøk på barndomsbondegården til min far. Sønnen til fars barndomsvenn bodde på nabogården, og vi hadde vært ute og lekt hele dagen. I det vi skulle si ha det, bøyde han seg frem og gav meg et kyss midt på munnen. Så syklet han raskt av gårde. Bortover på den grusete landeveien. Forsvant i horisonten, mens jeg gikk inn til familien min.
Med hemmeligheten godt gjemt i minnet.
Jeg tror jeg var 7 år.
Det hører selvsagt med til historien at jeg godt over de 20, fortalte om mitt første kyss til mor og far. De fortalte det selvsagt videre til foreldrene til gutten på sykkelen. Rart hvordan barndomsminner plutselig dukker opp, nesten som et glemt kapittel.
Nei, jeg har ikke giddet å skrive et "ha det bra" innlegg, hvor jeg forteller at jeg nå skal gi opp bloggingen. For skrivelysten kommer og går.
Nå reiser vi på hyttetur tom søndag, og vil dessverre ikke ha internett tilgjengelig. Give away`en utsettes derfor til søndag klokken 18.30:)
Lillesøster på oppdagelsesferd:)
På søndag fyller lillesøster sitt første år!
Det som er utrolig bra, er at mannen ikke reiser til sjøs før på tirsdag! Det vil si at han er hjemme både på lillesøsters første bursdag, og ikke minst lillesøsters første dag i barnehagen:)
I Bergen har sommeren ombestemt seg, og bringer sol og varme tom søndag:)
Da er det tid for den siste Give away`en denne gangen.
Absolutt ikke siste, for dette var gøy!
Denne gangen kan dere vinne en liten romantisk interiørpakke, med syltetøylokk, et "metall" klistremerke som kan limes på glasset, og et hjerteskilt:)
Håper at dette faller i smak hos mange av dere!
Følgende regler gjelder:
1 lodd,
får du om du svarer på følgende i kommentarfeltet:
Hvilket merke/brand innen accessories (sjal/vesker/smykker) er din favoritt? Her gjelder også utenlandske, spesielt gøy med noe som ikke finnes i alle butikker:)
2 lodd,
får du om du legger deg til/er følger.
3 lodd,
får du om du skriver et innlegg om gavedrysset i din egen blogg,
evt. legger til bilde & link i sidefeltet på bloggen din:)
Du kan altså få
tilsammen 6 lodd.
Fint om du skriver hvor mange lodd du har tatt;)
Trekning blir den 29.09, neste torsdag!
Fristen settes til klokken 18:30:)
Ønsker dere som vanlig en fantastisk fin-fin helg!!!
Jeg skal kose meg i Stockholm!
Sove to netter uten barneskrik, shoppe, drikke cappuchino, og svenske drinker:)
Da har det igjen vært trekning av gavedrysset her på bloggen!
Veien gjennom gavedryss-perioden har ført til mange nye bekjentskaper, og jeg gleder meg til å ta en ny runde å hilse på:)
Det var storesøster som trakk denne gangen også. Hun synes det er kjempegøy, og viste stolt frem den rosa neglelakken sin...hehe... Ikke uten grunn at bloggen heter Prinsesser på erten:)
Jeg kan ikke huske sist jeg hadde noe slikt på programmet.
Gleden har derimot ikke bare vært uproblematisk. Mannen venter på telefonen med storT. Telefonen som ber ham om å pakke kofferten og bokstavlig talt reise til sjøs. Utrolig irriterende, for jammen har ikke nesten alle potensielle barnevakter reist utenlands.
Vi håper selvsagt på at mannen ikke skal motta noen telefon, men om så blir tilfelle så blir følgende plan et faktum:
Storesøster skal passes av min venninne fra fredag til lørdag. Lillesøster blir passet av min lillesøsters svigermor på dagtid fredag. Lillesøster blir deretter passet av tante og onkel fra fredag til lørdag. På lørdag blir begge ungene sammen med sin tante, kjørt til leiligheten vår. Så her må det vaskes, pakkes og kjøres!:)
Må si jeg gleder meg til å sitte på flyet!:)
Jeg har selvsagt også andre prosjekter på gang!
Blant annet kan jeg nevne at jeg nå offisielt er gründer! Masse å sette seg inn i, leverandører som skal "kuppes", markedsplan- og forretningsplan som skal redegjøres!
Skal selvsagt forsøke å blogge innimellom:)
Minner også om gavedrysset her på bloggen, hvor du kan vinne et stjernesjal!:)
Dere kan velge mellom svart og grått:)
Ønsker dere en fortsatt super uke, så skrives vi på torsdagskveld, trekning 18:30:)
PS: Noen som har noen tips til hva fire søte jenter kan finne på i Stockholm??
Hønsehuset holder til i Valen næringspark, som ligger på Sotra i Bergen. Hun lager smykkene selv, syr, pusser opp gamle møbler,
og kjøper noe fra sine leverandører.
Veldig mye fint!
Bilder er hentet fra Hønsehuset:)
Hun har nå endelig kommet i gang med nettbutikken.
Lillesøster ble født 2. oktober, altså et høst- og nesten vinterbarn. Jeg syntes det var litt vanskelig å finne en passende vinterpose til min lille nyfødte, som samtidig skulle passe inn i den lille Mountain buggy vognen vår.
Det var da jeg kom over Kiddy dunposen!
Den er liten, varm og kompakt. Den er også litt stiv, noe som gjør den fin å bruke på f. eks kafé, dvs. du kan legge den med barnet i, på benken ved siden av deg, evt. på gulvet. Den er også fin å ha på flyreisen. Babyen kan ligge i posen ved siden av deg i setet, eller på gulvet. Vi brukte den også som en slags mykbag i reisetrillen.
Du kan kjøpe Kiddy dunposen hos Lilleprinsen til kr 499,-,
eller du kan få min, mot at du betaler porto!:)
Min er i lilla og hvit, men jeg synes at den passer fint til både gutt og jente:)
Passer fra nyfødt til ca 4-6 mnd, alt etter hvor stor lille gullet er:)
Førstegangsforeldre dytter sin førstefødte, som fremdeles ligger i bagvognen. Dytter stolt og sta inn i den store folkemengden. Utålmodige etter å vise den lille den store verden.
Denne gangen bakgårdsfest på Bryggen.
Kjenner du deg igjen?
Det gjør jeg!
Bortsett fra at jeg denne gangen dyttet min "andrefødte", og dro den "førstefødte" etter meg. Den lille hånden knuget min. Frykten for å miste hverandre var der. Men inn skulle vi!
Fortsatt trangt om plassen,
men storesøster fikk både malt og tegnet.
Og ikke minst fisket i fiskedammen.
Aldersgrensen var fem år,
men hva gjør vel det når man klarer å gjøre det femåringene klarer:
Nemlig; fiske fem fisk.
Og få preeemie.
En ballong!:)
En fortsatt suuuperfin lørdagskveld til dere!
Om du bor i Bergen,
ta gjerne turen inn til byen på Barnas kulturdager i morgen!:)
Tusen takk til dere som deltok i min første Give away!!!
Så koselig å "møte" noen av bloggens lesere!
Det var egentlig meningen at storesøster skulle trekke navnet på den første vinneren av gavedrysset. Vi ventet på at pappa`n skulle komme inn døra, etter en uke offshore. Klokka gikk. Etterhvert sendte jeg storesøster i seng, mens jeg febrilsk forsøkte å gjøre klart for trekning.
Da jeg endelig gikk inn til prinsessen som lå i sengen, hadde hun sovnet:)
Prøv den om du ikke allerede har gjort det, hihi... Min ble spist med god samvittighet da lillesøster og jeg var på trilletur i dag.
Deilig lunsj, og en dame som så passe rar ut da hun tok bilde av Skyr!
Bladet Elle ble med hjem i handleposen,
og mor har kost seg med stjerne- og dyremønstre...
Deilig å få tankene over på noe annet enn bæsjebleier og nattehoste (Storesøster har vokst fra seg barneastmaen, mens det nå er lillesøsters tur, til mor og fars store skrekk).
Dette gamledagse tøylokket til oppbevaringsglass kan snart bli ditt;)
Tenkte å ha et aldri så lite GAVEDRYSS!!!
Gavedrysset vil bli presentert i neste innlegg.
Heng dere på da vel!
PS. 71 grader nord, Gøy på landet eller Big brother??
Det sies at vi gjennomgår en endringsprosess hvert 7. år, dvs. når man er 7, 14, 21, 28, 35 år osv. Tenk bare på puberteten som begynner når man er ca 14 år:)
Her var det mye fint!
En ting er sikkert, og det er at morsrollen har endret hjernemaskineriet mitt. Jeg ble mor da jeg var 28, og passer jo således godt inn i teorien over, hihi:)
Fra å være et ambisiøst stabeist (!), har jeg endret totalt fokus.
Et fokus der barna og familien kommer først uansett hva. Og det er nok derfor jeg har begynt på dette prosjektet.
For dere interiørdamer, kan jeg nevne jordfarger, fra eggehvit til mørk nøttebrun! Nydelige farger! Stjernemønsteret var også godt synlig, både på interiør, stoff, og klær.
Og dere:
HUSK ELGEN!!!
Jeg for min del gikk og siklet på vesker og sånt no...
Midt i leggetiden av en sinna og våken lillesøster,
sto storesøster i døråpningen.
Med en stor og lang hårtust i hånden.
"Mamma, seee", sa hun.
Så kult -og ikke minst praktisk, med film hos frisøren!
Og mamma så.
Hun så en vakker liten pike,
med en skjev og hardt klippet pannelugg.
En pannelugg som strakk seg fra ca midt på pannen,
og langt ut på den ene siden.
Slik ble resultet på den siden hvor storesøster også har vært borti med saksen.
Sidene ble forskjellige, men ikke noe man legger merke til med en gang:)
Derfor gikk vi til frisøren i dag.
Det var kjempestas!
Dagen var nok mer hektisk enn det som kommer frem,
for bare se hvor "enige" de er med valget av aktiviteter;)
Etter middagen koste jentene seg på lekeplassen.
Mannen ringte også!
Han kunne fortelle oss at han kommer hjem i morgen kveld.
Jenta som gjennom bloggen linniiie.com, ønsker å fremstilles som en motsats til "rosa-bloggerne", og som forsøker å gi oss et inntrykk av at hun bare dyrker den negative tanken. Vel og merke på en sarkastisk måte.
Skulle jeg ha blogget de to siste ukene,
tror jeg at innleggene hadde slektet litt på Linnéa sine.
Og jeg er av den tro at det ikke er noen vits i å spre negative vibber.
Hvorfor det, liksom?
Hadde du f.eks likt å lese om at jeg strøk på eksamen?
Noe som egentlig er ganske morsomt. For jeg har jo egentlig ikke peiling på hvordan man besvarer en økonomi-eksamen. Jeg kan ikke tall, bare ord! Men så er jeg jo ikke akkurat typen som gir meg så lett, og stiller gledelig opp på ny eksamen når det nærmer seg jul!
Hadde du likt å lese at det måtte males et ekstra strøk på sprinkelsengen,
og det etter at den var tatt i bruk?
Katastrofe!
... Eller om at begge ungene har vært syke?
Med tilhørende nattevåk, summing i hodet, blanke øyne og tunge øyelokk?
Ja, du skjønner - hvor nivået ligger?
Av og til føles det som om at jeg har stagnert,
og den minste motstand føles tung som bly!
Men slik er det vel for oss alle innimellom?
Det gjelder bare å la seg fange i nettet, før man faller for langt!
At mannen også ble syk, tente i hvertfall ikke gnisten.
...helt til mannen lørdags ettermiddag stakk en liten tur ut på "kompis-middag".
Jentene og jeg, var derimot på vei ut for å få med oss borettslagets årlige grillfest (for første gang på seks år!).
Jentene var påkledd, klokken var nærmt sengetid,
og stemningen ganske trassig.
Trassig -
siden tre-åringen akkurat var i ferd med å få lillesøster til å gråte.
Mer trassig siden jeg måtte lange ut en lang arm i full fart for å avverge dette. Og enda mer trassig siden det kom et smertehyl fra meg,
og ikke minst et hyl fra lillesøster, siden tre-åringen selvsagt klarte å oppnå det hun ville.
Hylet fra meg er egentlig velkjent.
Når hylet kommer, vet mannen at han må holde seg lengst borte fra meg, helt til jeg synker sammen på en stol, og enten synes veldig synd på meg selv, eller er i sinna-hjørnet, og lekser ut det ene sinna-ordet etter det andre.
At skulderen plutselig tar turen, har sin opprinnelse i den gangen jeg for ca ti år siden skulle lære meg å stå på snowbord.
Mannen er av det utålmodige- , og jeg av det pysete slaget, - så vi utgjorde et ekstremt dårlig team, der vi som læremester og elev skrek hissige fraser til hverandre i bakken.
Da jeg endelig turte å gjøre det mannen ville, nemlig få mer fart, flakset jeg plutselig ned bakken, med begge armene strak over hodet. Da jeg landet, klarte jeg ikke å bevege armene mine. Hylende Gråtende lå jeg på bakken. " Begge skuldrene mine er ute av ledd", skrek jeg. "Pøhh", sa mannen. "Da må du på sykehus", sa han videre. Mens onkelen hans smilte, hoiet og skrek "hallo", sånn tilfeldigvis sittende i stolheisen, som dinglet noen meter over hodene våre.
Ingen medlidenhet å få, og av en eller annen grunn, klarte jeg heldigvis å få begge skuldrene mine på plass igjen. Siden den gangen har den ene skulderen min vært løs, en luksasjon i skulderen, som det så pent heter. Dette skjer flere ganger i året, av og til flere ganger i måneden, og ikke minst flere ganger om dagen.
Jeg kan nevne flere minnerike episoder.
Som den gangen jeg satt i et treningsapparat på treningssenteret.
Motstanden på vektene gjorde at skulderen ble dyttet ut av sin plass. Og i det jeg i min dype konsentrasjon skulle føre den tilbake, glemte jeg å gå! Jeg gikk frem og tilbake på gulvet, helt til jeg plutselig falt ned i knestående. Ufattelig flaut, og ganske morsomt!
Eller da storesøster kom til verden.
I det hun var ute, slappet jeg av i skuldrene, og skulderen bare gled ut av stilling. Jordmoren og barnepleieren ble forskrekket da jeg ikke kunne ta storesøster i armene med en gang, og måtte i stedet vaske henne før det store øyeblikket kunne skje...
Tilbake til lørdagen.
Etter at skulderen var på plass, mat og lillesøster i vognen, og ikke minst storesøsters hånd i min, gikk vi bort til grillfesten, som ble holdt på fotballbanen.
Grillfesten på fotballbanen, hvor det bare var gamlis`er.
Hæ?
Hvor var aktivitetene for barna? Gleden og sprudlevann?
Det var tydeligvis lenge siden de hadde hatt små barn selv.
Pølsene ble grillet og spist,
og ungene lagt. Jeg var også i seng.
Men i det jeg skulle strekke meg etter telefonen som lå i sengens fot-ende,
tok skulderen turen igjen.
Denne gangen kom ingen klagesang, ei heller sinna-ord.
I stedet kom kvalmen, kaldsvetten,
og den sterke følelsen av at besvimelsen var nær.
Gjett om det var synd på meg da?!?!
Hahaha...!
<3
Mannen reiste offshore på onsdag.
"Jomfru"-turen!
Gnisten ble med ett tent igjen!
Noe nytt i livet, - en ny følelse.
Eller; en følelse som har ligget i dvale, i ca 14 år!
Følelsen av å stå alene,
med ansvaret for egen lykke, og ikke minst to kids!
Deilig med forandring.
Selv om mannen godt kan komme hjem etter en uke,
i stedet for to!
<3
Det er kjempekoselig å besøke bloggen i det skjulte,
og se at blogg-landia ikke har glemt meg!
Så koselig med kommentarer.
Og ikke minst, har jeg fått en ny følger!
Glede-glede!
Avslutter med svenske Lykke Li,
og tenk: Det er ikke et artist navn!
Får lyst til å danse!
God helg!
Ps. på mandag skal jeg møte min storesøster for første gang!
Det blir stort!
