fredag 25. februar 2011

Karneval i Hakkebakkeskogen

En "tusen takk"går til storesøsters barnehage! For i dag har det vært karneval i Hakkebakkeskogen. Hvordan dette foregikk, vet ikke jeg. Men det jeg vet, er at barnehagen denne gangen har laget kostymene til barna selv. Ører og haler har barna selv laget, med det fantastiske resultat: At ingen barn manglet kostyme, og at ingen barn hadde finere kostyme enn andre barn.


Deilig var det, å slippe å stresse med karneval-kostyme når vi nettopp har blitt kvitt sykdom, og er midt i forberedelsene til turen vår som starter på mandag! Jeg synes at det er fint med likhet i barnehager og skoler. Jeg blir alltid litt trist når jeg møter fortvilte foreldre i barnehage-garderoben som har glemt at det er julenisse-fest, lucia eller karneval. Eller hva med de familiene som ikke har råd?

Ønsker dere en fin fredag!
Her har takkekortene kommet i hende, alt det praktiske er handlet inn for Fuerteventura-turen vår på mandag, og tiden er inne for å roe ned med husvask og pakking...
 ...nesten "lille-julaften-stemning"<3.

tirsdag 22. februar 2011

Familiens årsbudsjett - og den pensjonerte arkitekten

Ja, du hørte riktig. Hos oss driver vi med årsbudsjett. Og budsjettet for året 2011, er allerede sirlig kalkulert og utbrodert i excel, for tredje året på rad. De månedlige lønningene har kommet på konto, og jeg skal i gang med å betale regninger. Det får meg alltid til å tenke på den pensjonerte arkitekten.

Den pensjonerte arkitekten kom på besøk hver dag for å låne kopimaskinen. Kopimaskinen som sto ved siden av min ryddige og rene arbeidspult. Arbeidspulten min sto litt på siden av de andre, mindre ryddige pultene, som befant seg i byggevarehandel-butikken som jeg jobbet i. Dette var på den tiden da jeg trodde at masteroppgaven snart var klar for innlevering (mer om studiekarrieren min senere). Den pensjonerte arkitekten hadde et brunt, furete, og snilt ansikt, under et helt hvitt vel-frisert hår. Det var ikke vanskelig å se at han hadde hatt utseende med seg i sine yngre dager. Han kom innom nesten daglig, for å kopiere tegninger. Hva han skulle med dem, og om det var i rederlige hensikter, er en annen historie.

Allerede i sin ungdom hadde han hatt en egen konto for regninger og en annen konto til forbruk. Hver måned i alle år, hadde han satt inn det samme beløpet på regningskontoen. Etter hvert som huslånet ble betalt ned, og andre utgifter gradvis ble lavere, ble det stående igjen penger  på regningskontoen hver måned. Og i stedet for å ta disse ut, ble regningskontoen i praksis omgjort til både regningskonto- og sparekonto.
Genialt syntes jeg!


Bildet er hentet fra "Luksusfellen" sin side på Facebook.

Over til meg - og mine! Først kjøpte vi leilighet (i en alder av 26...), så kjøpte vi bil (et halvt år etter...), og så produserte vi storesøster! Jeg misforsto NAV, og trodde jeg hadde en måned lengre permisjon enn det jeg hadde. Jeg fikk jobb ganske fort, men siden vi var i starten på desember, var det ønskelig at jeg begynte på ny-året, nærmere bestemt 5. januar. Vi var lutafant (er det et uttrykk?). Vi kunne sikkert beskrives som å tilhøre de fattige i Norge, i hvertfall blant barnefamilier... Barnehagen skulle betales (nesten 2500 kr ekstra i måneden), og jeg bare måtte ta kontrollen. Og siden den gang, har jeg vært familiens økonom. Og det er en deilig følelse å ha kontroll (jeg trenger vel ikke å si at vi har en sparekonto, en regningskonto, en lønnskonto, og en trygghetskonto, gliser nesten fornøyd, for det betyr jo ikke at det er penger på alle til enhver tid da...).

Alle utgifter og inntekter er lagt in i excel, og fordelt helt likt på tolv måneder. Det vil f.eks tilsi at lisensen som betales to ganger i året, er fordelt på tolv måneder. Når lisensen da kommer dumpende i posten, skal det i prinsippet allerede være penger satt av til denne. Excel er genialt, siden vi slipper å regne resultatet for hver måned. Bare å putte inn nye uforutsette utgifter (ja, det kommer alltid noen), etter hvert som de dukker opp.

Nå er nerden i meg avslørt, men om du ikke er millionær er dette virkelig noe å anbefale, og skulle du være millionær, er det jo alltids kjekt å se hvor mange penger du egentlig sløser bort...
Fortsatt god økonomisk tirsdag!

søndag 20. februar 2011

Fotograf-bilder på vift

Samboers matematiske formel for min utredning av familielivet på bloggen er: Ingen bilder av barna = skrive hva jeg vil. Jeg synes selvfølgelig at ungene mine er verdens vakreste, og hadde med glede vist dem frem - både titt og ofte - på bloggen. Men så er det dette med at det å publisere bilder (og tekst) av barna gjerne er litt problematisk i forhold til hva barna selv ønsker å lese om seg selv på nettet, når de blir gamle nok til det (uten at jeg hverken dømmer andre som nettopp gjør dette, eller fastslår eventuelle konsekvenser).

Lillesøster var til fotografen på fredagen som var. Det var kjempekjekt! Hun er så sjarmerende, med smilet sitt og fødselsmerket i pannen. De fleste bildene ble tatt uten klær, og noen i den tidligere omtalte kjolen...gullhjertet var selvsagt på...


Takkekort er allerede bestilt. Bildet som ble valgt var et tradisjonelt "ligge på magen på lammeskinn" - bilde.

Hos fotografen så jeg at storesøster var utstilt. Jeg ble selvfølgelig kjempestolt. Hvem ville ikke ha blitt det, liksom? Fotografen spurte meg om det var greit om bilder ble lagt ut på facebook. I mitt lykke - mamma og baby hos fotografen - rus, svarte jeg ja. Fotografen la ut bilder på facebook omtrent samtidig som at cd`en med bilder ble plugget inn i data`n vår. Selvfølgelig ble jeg kjempestolt over at de ønsker å vise frem et av mine barn som "reklame" for deres business...men: Jeg synes kanskje at de kunne ha spurt meg om hvilke bilder først. Et av bildene viser lillesøsters fødselsmerke både på magen og i pannen. Og på en måte synes jeg at fødselsmerket på magen er litt mer personlig. Nesten som "en tatovering under trusekanten som nesten bare din kjære får se...", humrer igjen. Som vanlig har jeg altså grepet meg selv i å gå i mot mine egne prinsipper... Fødselsmerkene sies å skulle forsvinne, så kanskje det ikke blir et personlig kjennemerke når lillesøster blir stor... Men allikevel...
mamma`n er både stolt og litt tankefull...

Morsdags-gaven til mormor

Husker du at jeg skrev om "koppen med hjerter på"? Den ble selvfølgelig pakket inn og gitt til mormor på morsdagen. Storesøster klarte å rive av det fine, hvite båndet da hun holdt pakken i bilen...


Mamma`s nest yngste søster (som har bebis i magen som vil ut i månedskiftet mars/april), var også på besøk til mormor. Mamma`s tanteunger, en gutt på 4, og ei lita søt jente på 2, var også med....


Pappa`ene holdt seg hjemme, og litt godt var det - med bare den gamle kjernefamilien tilstede (+ to fostersøsken, - yngstesøster som er i Nicaragua, og - eldstesøster som er i Canada og tre tanteunger, og + fire søte barn, og en i magen, ja - for her har det jammen meg gått kjapt i svingen(e), humrer litt som vanlig).

Nå har lørdagsnatta kommet inn i stova. Storesøster er bedre i halsen. I stedet har hosten kommet på besøk til lillesøster. Må nok ta en tur til legen i løpet av uka, ettersom vi reiser bort-bort neste mandag...smiler...fordi...
vi gleder oss sånn!

fredag 18. februar 2011

Rock star baby - og stikk i fingeren

I dag dukket denne fyren opp i postkassa...


Lillesøster fikk den av en meget kjær venninne av mamma`n, som har klart å produsere to nydelige gutter på litt over ett år. Andremann kom på årsdagen til førstemann, dog litt for tidlig, men allikevel! Akk -
lykke <3

Storesøster derimot var ikke fullt så lykkelig, men dog - meget stolt - da hun i dag fikk stikk i fingeren - og...ikke bare en premie, men to. Legg merke til plasteret på fingeren...


Hun skal komme tilbake igjen på mandag for å få pencilin, om ikke sykdommen har tatt farvel. Sykdommen har foreløpig tatt
"fredags-kvelden"...

På tur med ID-armbånd til barna

I dag dumpet ID-armbåndene til storesøster oppi postkassen. Mamma`n i huset er litt på tuppa; tenk om storesøster forsvinner på tur? Spesielt er det reisen til- og fra som skremmer meg. Når jeg klarer å miste henne av syne på Rema`n, klarer jeg helt sikkert å miste henne på en stor flyplass, ja - til og med inni flyet! Pappa`n har ikke satt seg på bakbeina (som han alltid pleier), og da mener mamma`n i hvertfall at dette er et super-viktig tiltak for en super-sikker reise.


En runde på nettet med en rask sammenlikning på pris og kvalitet, fikk meg til å bestille fra Nordic print. Kr 248,- ble betalt for 6 stk ID-armbånd i rosa med navnelapper for å klistre på, samt 80 stryke- og 80 klistre navnelapper. Jeg valgte å skrive på storesøsters fulle navn, samt telefonnr. med retningsnr. til både mor og far, og "Norway", (humrer).

Navnet på byen og leilighetskomplekset vil bli skrevet på med vannfast tusj. Jeg kommer også til å merke ungenes klær med navnelappene, som også har navn og tlfnr. med retningsnr. Armbåndene er av samme kvalitet som slike armbånd som man får når man går på festivaler og lignende. Kan bare brukes en gang (må klippes av).

 REISEFEBER`N STIGER
PS. Du kan lese evaluering av id-armbåndet her.

torsdag 17. februar 2011

Paracet smeltetabletter, med banansmak

Storesøster har vært syk. Heldigvis så var hun frisk nok til å akkurat få med seg gruppebildet i barnehagen. Men syk nok til å få over 39 i feber klokken 14, samme dag.

Heldigvis var mamma`n føre var, så storesøster satt godt og trygt i sofa`en når temperaturen nådde maks. Ryktene ville ha det til at Paracet har kommet med smeltetabletter. Jeg så for meg kjempesmå tabletter uten smak, og ble rimelig skuffet da jeg åpnet pakken. Storesøster ville heller ha stikkpillene i stedet, og da etter bestikkelser om is den ene gangen, og nammenam, den andre... Hun er sikkert for liten. Smakte såvidt på en selv også, og konsistensen minnet om den gamle disprilen, med en liten dæsj banansmak, i samme dur som en fluortablett. Tar nok en stund til før denne faller i smak hos treåringen.

onsdag 16. februar 2011

Navnefest til glede og besvær

En planlegger og perfeksjonist - det er meg- eller det vil si, på visse områder. Jobben som småbarnsmor har uansett jekket meg kraftig ned...!

                            

Storesøster hadde navnefest i kjole som var i størrelse 68, dvs. 4-6 måneder. Hun var hos fotografen i samme kjole, og det ble laget takkekort av fotograf-bildene. Med storesøster deltok vi på navnefest-seremonien i regi Human-Etisk Forbund. De arrangerer navnefest fire ganger i året. Ergo: Det var ikke snakk om at lillesøster kunne ha navnefest på annen dato enn 30. januar. Hallo: Kjolen passet jo perfekt!

Forrige gang fikk vi overtalt en italiensk restaurant i Bergen til å arrangere middag for bare våre gjester, og det på en søndag! Jeg brakte bordpynten til eieren dagen før, og vi kom til ferdig pyntet bord og tre-retters middag til rett under 4000 kr. Kjempedeilig!

Siden pappapermen denne gangen skal tilbringes i Fuerteventura`s varme vinder, tenkte vi å være litt mer økonomiske denne gangen.

Lunsj-salen på jobben til samboer, passet perfekt. Siden lokalet til dels var i bruk til klokken fire lørdags ettermiddag, var det først da jeg kunne komme med dill og vaskekluter. Storesøster ble kjørt til mormor, og optimisten bærte "utstyret" sitt inn i lokalet. Åfyttigrisen!!!

Vegger og gulv måtte vaskes etter at førti voksne og skitne mannfolk hadde lunsjet siden lokalene var nye, for ca fire år siden. Vaskerommet var dekket med hvite plastposer, fylt med skitne gulvkluter. Spørs om ikke den polske vaskemannen har lunsjet sammen med de andre mannfolkene....i hvertfall ikke vasket!



Jaja, perfeksjonisten og optimisten vasket både vegger og gulv. Mannen kjørte for å hente storesøster, og kom tilbake til nyvasket lokale og dekket bord. Vel hjemme rett over elleve, med vond rygg og skrukkete fingertupper. Det var da perfeksjonisten måtte jekke seg kraftig ned! Planen om å bake "Verdens beste" ble lagt på is. Det samme ble gelelokket til ostekaken. I stedet ble friske jordbær pent dandert på selve dagen. Det ble da helt okei...:)



Pene roser og andre blomster sto dandert i vaser på skjenken. Perfeksjonisten ble til "bare optimisten", og tre blomsterdekorasjoner ble laget på under en time. Klokken var tre om natten.

Dagen var der. Perfeksjonisten var evig optimist, og klarte å få en ferdigpyntet liten familie, og resten av dillet ut av døren klokken ti om morgenen. Hmmm, neimen - tid til å brette serviettene også... bare 16 stk? Ekspeditøren sa det var 20...banner og steiker... Perfeksjonisten ble jekket kraftig ned. Prinsesse-servietter fra bursdagen til storesøster var av en eller annen grunn blitt tatt med blant dillet. Vips: Prinsesse-servietter til ungene og fine lyserosa servietter til de voksne. Aaahhh - perfekt!

Klokken 12 satt vi i bilen på vei inn til seremonien. Aaaalt for tidlig ute, for første gang i historien. En sliten optimistisk perfeksjonist sitter i passasjer-setet foran. Vi vaske bilen! Mannen grynter, den skitne Honda`n blir vasket, og vi kommer fortsatt frem i god tid. Vel fremme, kommer tanken om at jeg kommer til å falle på de høye helene som jeg aldri går med lenger, og at jeg kommer til å griiiiiiine meg i hjel under seremonien - og spesielt når lillesøster skal frem på scenen. Det gikk bra...!

Alt gikk bra! Veldig bra!


Til lykke med navnet, lillesøster!

fredag 11. februar 2011

Lenge leve materialismen: Silly branz

Da har storesøster blitt både in og internasjonal. Og mamma`n og pappa`n har blitt dårlige foreldre som lærer barna materialistiske verdier og holdninger. Men at den lille armen til jenta vår er dekket med slike strikk:


...må vel være bedre enn at den er dekket med slike strikk ?:



Det var helt tilfeldig at vi oppdaget hvorfor hun gikk med så mange strikk rundt armen. Motefenomenet var altså på nyhetene. Etter litt snoking på nettet, finner jeg ut at armbåndene først ble lansert som leketøy for barn i 2008, og at flere kjendiser som Sarah Jessica Parker og Kate Perry har blitt avbildet med slike armbånd. Shakira har til og med latt seg avbilde med armbåndene på CD coveret!!!

Bjellen ringer høyt, når jeg leser at den amerikanske oppfinneren, har tjent over 150 millioner dollar på salget! Målet for den norske importøren, er å selge en million pakker. Det vil tilsi en total omsetning på 49 millioner kroner!!!

Den lille datteren vår (eller mamma`n og pappa`n) har altså blitt offer for materialismen i en alder av  tre år... Og jeg som i utgangspunktet både er vegetarianer (eller var, - begynte å spise kjøtt da jeg ble gravid med storesøster). Jeg som får dårlig samvittighet hver gang jeg lar vannet renne for lenge, - eller kaster mat... - og egentlig er i mot både Barbie og Bratz...
                                                 ...har nå kjøpt Silly Brandz... 
        ...mon tro hvor veien går?
             
             Håper at din helg blir fantastisk<3

torsdag 10. februar 2011

Hjerte-focaccia og vennskap

Det er en spesiell følelse når du bare kan sitte i sofaen, uten å si noe, - uten pinlig stillhet. Den følelsen fikk jeg i dag, da fjortis-venninna og jeg satt i sofaen, med hver vår baby, født med en måneds mellomrom. Vi har hatt lite kontakt de siste åra, men den avslappende følelsen var akkurat den samme, - som om årene ikke hadde satt sine spor.


Det kan se ut som at jeg er "hjerte-gal" for tiden. Kanskje jeg er det, eller kanskje jeg bare mangler fantasi? Eller kanskje er det fordi at jeg tilfeldigvis har en stor hjerteform, og har glemt langpannen hos min kjære søster. I dag var det focaccia og pasta-salat som sto på menyen.


Jeg begynner å bli en litt (?) erfaren mamma...og fulgte rådet fra damen fra barselsgruppen: Senk ambisjonene! Ambisjonene var å ha ekstra digg på focaccia`en, som oliven, fetaost, tomat...eller noe i den dur. Det ble bare salt. Ambisjonene var også å servere en liten snacks til kaffen. De påståtte sunne blåbærmuffinsene med hvetekli, som storesøster var med på å lage i går, smakte py!- Gikk rett i søpla! En oppskrift på gulrot-muffins ble funnet frem i går kveld. Men ambisjonene ble senket, og en "eple og kanel-stang" fra butikkens frysedisk var med i handleposen i stedet. Den ligger forresten fremdeles i fryser`n... (rister smilende oppgitt på hodet) ...

Passet til lillesøster kom i posten i dag. Det nydeligste lille passbildet:)
     Et gullhjerte havnet i handleposen (der ser du - hjerte-gal!).
I morgen er det nemlig satt av tid til fotografen:)

onsdag 9. februar 2011

Prinsesse-tyven

Tyven - tyven, skal du hete,
for du stjal en fir`pakning drikkeyoghurt.
Ut fra Rema`en du løp,
ut av mamma`s synsvinkel.

Tror jeg tralala, tror jeg tralala,
tror jeg tralala, så tror jeg tralala, tror jeg tralala!

Visste ikke hvor du var,
ganske panisk jeg da ble,
Ut fra Rema`en jeg løp,
og inn i døra like ved.

Tror jeg tralala, tror jeg tralala,
tror jeg tralala, så tror jeg tralala, tror jeg tralala!

Helt innerst jeg så deg,
i apotekets korridor,
litt forskrekket så du opp,
visste hva du hadde gjort.

Tror jeg tralala, tror jeg tralala,
tror jeg tralala, så tror jeg tralala, tror jeg tralala!

Fy deg, så slem du var,
inn på Rema`n med en gang,
bort til mannen, si unnskyld,
Ingen tårer, bare tull.

Tror jeg tralala, tror jeg tralala,
tror jeg tralala, så tror jeg tralala, tror jeg tralala!

Mamma er så glad i deg,
guu hva skjer når du blir stor,
Være snill og grei prinsesse,
bare ikke skremme mor....

Tror jeg tralala, tror jeg tralala....
                                                      .............. sukk<3

Morsdag på søndag!

Etter at gårsdagens tur til Politistasjonen i går endte med bomtur (vi glemte fullmakt fra pappa`n da vi skulle ordne pass til lillesøster), måtte lillesøster og jeg forsøke på nytt i dag. For man kommer seg ikke til Fuerteventura uten pass, og det selv om man er liten og søt!


Av en eller annen grunn klarte vi å forville oss inn på kjøpesenteret. Kjøpesenteret som ligger sånn passe gå-avstand fra Politistasjonen.

Salg, salg, salg - sto det overalt der øynene mine kunne se. Jeg svarte som sant var, til mannen på Tilbords,  - mannen som spurte om han kunne hjelpe meg med noe, - at "jeg bare ser...
- eller sikler"
(med så mye glimt i øyet som jeg klarte...egentlig hadde jeg hånden i lommen,- med et godt grep rundt mobilen min, - som jeg hadde tenkt å ta opp for å ta mine egne - og ekte - bilder av koppen..rødmer nesten).

For det var der jeg så kaffekoppen med hjerter på...!



Morsdagen er internasjonal, og har sine røtter tilbake til da en ung hjemmeværende mor fra Appalachene i Nord- Amerika, forsøkte å forbedre de sanitære forholdene i den amerikanske borgerkrigen, så langt tilbake som i 1858.

Visste du at den dagen vi i dag kjenner som den norske morsdagen, ble feiret for første gang i Bergen - og det allerede den 9. februar i 1919? Man kan jo ikke bo i Bergen utenom noen morsdags-feiring da...?;)

Infoen er hentet fra Wikipedia, og mer info finner du her. Bildene er hentet fra Tilbords sine nettsider.

Jeg har allerede avtalt med min mor, og en av mine kjære søstre - at vi - og ungene samles på søndag.

Jeg ønsker deg en fantastisk morsdag, når dagen kommer!!! <3

Bilde tatt fra Mestergrønn sine nettsider.



søndag 6. februar 2011

Rosa lego, vaskeklut... - og mammablogging

Rutiner var snudd opp ned etter helgen med navnefest. På lørdagen var storesøster hos tantebarna og feiret bursdagen til sin kusine og fetter. Pappa`n var på jobb, og mamma`n og lillesøster i heimen for å forberede navnefesten. Storesøster fikk spise masse kake, og sikkert drikke brus også. Våknet gjorde hun i bilen, da pappa`n hentet henne i halv ti-tiden lørdags kveld. På an igjen, dagen etter, ut av huset klokken 10 om morgenen, masse kake og brus utover dagen... Ikke rart at storesøster var helt knust, og mamma`n bestemte at hun skulle få sove ut mandags morgen.


Storesøster har endelig begynt å legge fra seg sjalusien overfor lillesøster...eller så har mamma`n blitt vant til å håndtere den. Ingen som vet...:) I hvertfall koste vi oss masse! Storesøster bygde slott med rosa lego - eller Hello Kitty-lego som den så fint heter.


Det sto mange poser med klær og sko på stuegulvet, og ikke minst to kofferter. Lillesøster vokser så fort ut av klærne, som skal pakkes ned, og så skal sommerklærne pakkes opp, til vår reise til Fuerteventura den 28. februar. Har full kontroll, altså... (endte med at klærne ble sortert, men at de ble lagt tilbake igjen i koffertene. Det skulle jo tross alt komme babyer på besøk på onsdagen).

Storesøster er sko-gal. Allerede i to årsalderen fant hun skoene til mamma`n, blant alle de andre mamma`ene sine sko i barnehagen. Og nå sto det to poser med fristende sko på stuegulvet. Hun fant frem fjorårets sommersko, og hentet de to halvliter-julebrusflaskene som nå er fylt med vann (mamma`n bruker dem som vekter...litt flau). Ba om drikke, og satte håret i hestehale.
                                            Det var klart for Zumba!!

Veldig morsomt! Det er ikke lett å forstå hva som setter seg i hukommelsen til en treåring, men Zumbaen hadde i hvert fall satt sine spor. Magen skal også være bar, ikke fordi at mamma`s mage er bar (absolutt ikke), men det er magen til alle babes`ene i Zumba-videoen, som tydeligvis både mor og datter ser opp til;)


Mannen fikk beskjed om å kjøpe med seg vaskekluter, da han var innom Rema`n på vei hjem fra jobben. Gleden var stor da han kom hjem med rosa kluter, eller? Mannen har homofobi, og har alt påpekt at bloggen min er ekstremt "over the hill, and to the left" (?)! Så jeg forsto ganske raskt at vaskeklutene var til meg - og bare til meg!

Jaja, hva kan man si. Her får mammabloggere pepper for å svekke likestillingen og integriteten til barna. Men det er vel ikke rart! Den moderne kvinnen skal ha høy utdannelse, god jobb, kunne bake, stelle blomster, skifte bleier, helst unngå "hold in" strømpebukser, og ikke minst vaske med rosa vaskekluter... ikke rart vi trenger
                                           pauseknappen
                                               ...say no more...!

lørdag 5. februar 2011

Babytreff hos meg

Ja, så var det endelig min tur til å ha babytreff! Perfeksjonisten og optimisten møttes igjen, til kamp:) Den lille leiligheten rommer for mange ting, og etter navnefesten har den stått litt på hodet, med alle tingene som har blitt flyttet og skulle finne sin plass igjen.


Vi er en gjeng på 7 damer som treffes annen hver uke til lunsj og babylek. Veldig koselig! Selvfølgelig er det litt spennende når man skal lage god mat, samt åpne hjemmet sitt for mange som man ikke kjenner så godt.

Bortsett fra at alle er rundt +/- 30 år, er vi nokså forskjellige, tror jeg. Det som derimot er ganske likt, er at vi alle har relativt grei/høy utdannelse/gode jobber (som meg, som er arbeidsledig...humrer igjen), har født en baby i løpet av det siste året, og så er vi så glade i god mat og vin!:)


Min plan var å imponere så mye med maten, at gjestene glemte leiligheten, hehe. En riktig god plan. Det viste seg til slutt at bare to kunne komme, så det ble et koselig lite besøk. For at babyene skulle få plass, flyttet jeg stuebordet ut, og la ned en "puslespill-matte" i stedet. Spennende var det også om jeg hadde vasket gulvet rent nok, og om ledningene til anlegget til mannen ikke kom i veien for små barnehender. Det gikk over all forventning:)

Jeg kunne ikke annet enn å nevne babytreffet til de andre damene i barselsgruppen hos helsesøster dagen før. En av damene gav meg et velmenende råd; senk ambisjonene! Jo da, helt greit det. Bare så synd at de andre jentene hadde satt standarden før meg....;)



Menyen for dagen var gratinerte, grove pannekaker med enkel salat og rømme, og ikke minst en osteiskake til dessert. Storesøster satt på kjøkkenbenken da pannekakene og iskaken ble laget dagen før. Før gjestene kom fikk jeg også laget fyllet til pannekakene og salaten.
Riktig fornøyd:)


Hytte eller hus? - og Kandinsky...?

Tiden er ikke til å stole på. I det ene øyeblikket suser den forbi meg, så raskt at jeg såvidt tar den igjen. I det neste øyeblikket står den stille, - beveger seg knapt, selv om jeg både maser og klager. De foregående to ukene har jeg virkelig hengt på slep. Først en hyttetur med et vennepar og deres to barn, navnefest, helsesøster, babytreff hos meg, innlevering av min første oppgave på BI, og ikke minst et to-dagers vikariat som fembarnsmor. Storesøster og jeg trykket derimot på pauseknappen, med en kosedag midt i uka. Det var deilig!


Hytte eller hus? Hytten var på to etager, med flisebelagt bad, parabol og et nymotens kjøkken som i hvertfall ikke fikk meg til å lengte hjem til mitt lille lyseblå kjøkken fra `87, med hvit og sliten benkeplate! På kjøkkenet ble det lagd sjokoladeboller, og ikke minst svinestek og gratinerte poteter...mmm.



Veggene var dekket av masker fra alle verdens hjørner,  - og kunst. Kunst av blant annet Kandinsky. Kandinsky ble ivrig diskutert etter at barna var lagt godt i seng (og pappa`ene fikk seg hver sin halvliter, og mamma`ene litt rødt i glasset). Russiske Wassily Kandinsky (1866-1944), blir betegnet som en av de viktigste malerne innen utviklingen av det 20. århundrets abstrakte kunst. Og abstrakt var det virkelig, teppet til 8000 kr som hang over sofaen. Var det en båt, en hval, en harpun og en hvalfanger? Det var i hvertfall det vi kom frem til, humrer litt. Hva mener du?


Bildene til Kandinsky er fine, så fine at jeg allerede har vært inne på "allkopi" og siklet etter noen bilder til å henge på veggen. Tanken er som vanlig god... :)