Reisen til Corralejo - med små barn.

Reisen til Corralejo gikk faktisk ganske fint! Bortsett fra at storesøster mistet den lille røde sekken, med alle de små lekene sine...og alle snusboksene til pappa`n... Men for en gangs skyld var vi i rute, tidlig mandags morgen, den 28. februar. Transporten til flyplassen ble taxi. En liten diskusjon utartet seg om hvorvidt vi skulle si til taxi-sentralen at vi også trengte baby-sete. Uten å si hvem som mente hva, bestilte vi ikke taxi med bilsete.. for hvem vet hvor lang tid det hadde gått før vi ellers hadde fått taxi?? Det endte selvfølgelig med at vårt eget bilsete måtte tas med i stedet, noe som førte til at både pulsen - og stressfaktoren steg: For hvor skulle vi egentlig gjøre av det? Løsning ble det, men setet ble altså ikke med på flyet (noe vi angrer litt på i dag).

Flyreisen gikk kjempefint. Men storesøster ble skremt av fly-doet, og har til dels nektet å gå på andre do`er enn det i leiligheten siden. Litt i overkant dumt, ettersom vi var så godt i gang med do-gåing.

Av bagasje, hadde vi en sekk hver, inklusive data`n, + to kofferter. Mengden med bagasje var levelig på selve flyreisen, ettersom den ble innsjekket bare en gang. Storesøster har vært med på en tur til Kroatia før, og da fungerte det kjempebra med den røde sekken, som vi fyller med billige, små leker. Nå som lillesøster var med, klarte vi som nevnt å miste denne - ikke på flyreisen, men på turen med taxi og båt etterpå.

På Lanzarote airport var det enkelt å få tak i taxi. Lillesøster måtte sitte på mamma`s fang, mens storesøster fikk pute. Mamma`n fikk litt kjeft av pappa`n for å være overnervøs, men så er jo vi nordmenn kjent for å tro at vi vet best...



Utsikt fra ferjen mot Lanzarote.

Alle husene på Lanzarote var hvite. Litt spesielt, - og kanskje litt kjedelig? Men slik skulle det være, i følge taxi-sjåføren. Nede på havnen, kunne vi velge mellom to ferjer, og med greie priser. På den andre siden, sto Mathias og ventet. Mathias med den litt slitne surfe-bilen med slitte sikkerhetsseler. Og ikke minst med den vakre lille datteren, med krøllete mørkt blondt hår, og smilende øyne...

Mathias kjørte mor og barn først, og hentet far og bagasjen etterpå. I utgangspunktet er det  gå-avstand fra havnen og til leiligheten. Så dette var en service som altså ikke var forventet. Glade og fornøyde, men med litt kritiske blikk, satt vi plutselig i leiligheten, som skal huse oss i hele ni uker...

Og heldigvis har vi ikke blitt skuffet...

PS. Neste gang vi skal reise med baby medbringes etterlengtet bæresele/tøy!