torsdag 20. januar 2011

Dum og deilig??

Jeg er kanskje litt dum, men tvilsomt deilig, der jeg med lillesøster i baksetet, kruser nedover glatten i en av Bergens bydeler - Åsane - langt ute i bygda... På glatten med Honda`n og nye vinterdekk. Nedover den smale, nesten enveiskjørte bakken, og helt ned til den lille kaien. På kaien der det står tre mannlige fiskere, som allerede har tatt de parkeringsplassene som var passende til mine kjøreferdigheter. Hva gjør jeg?

Vinduet rulles ned, og jeg spør "søtt": Unnskyld, men jeg er litt uerfaren, kan jeg parkere her?". Tre mannlige blikk rettes overrasket mot meg. Jeg stirrer "søtt" tilbake. De ser på hverandre, som om de inngår enighet uten å snakke. Den ene sier: "Jo, vent litt, hvis vi flytter boss (merk. søppel) -spannet, så kan du parkere der", mens han vifter med hendene for å få forklart hva han mener. Før jeg får sagt ett ord, har to mannfolk flyttet det store boss-spannet (av den typen som ikke kan løftes, men må heises opp i bossbilen når den kommer). Den eldste tar ansvar, - vinker meg - og bilen - inn på den nå ledige parkeringsplassen. "Kom-kom, litt til venstre, sånn ja, og STOPP!" Mannen løftet håndflaten mot meg.

Bilen står perfekt parkert, helt nede på den lille kaien, - omringet av is. Jeg tar lillesøster ut av bilen, vinker "ha det" til de smilende mannfolkene, og spaserer opp til det fantastiske huset til en av barselsvenninnene mine. Jeg blir møtt av tre søte, krypende babyer, og tre mamma`er. Samtalen ligger løst om barn, studier, jobb og fremtidsplaner. Snart står den deilige pastasalaten på bordet, vann med lime helles i glassene, og deilig cuppuchino blir servert i store runde kopper.

Mmmm-likestilling sa du?..... "Blunke "søtt""

tirsdag 18. januar 2011

Idyll?

Hjemme fra barnehagen betyr først og fremst idyll i noen timer, helt til rastløsheten tar overhånd, og pappa`n kommer hjem til tre sure jenter. I hvert fall så lenge vinteren herjer utenfor, med snø den ene dagen, regn den andre - og bare IS den tredje.

Når natten har vært lang med mye sutring pga. øreverk, er det godt å kunne sove litt lenge morgenen etter. Som du sikkert forstår, var storesøster hjemme fra barnehagen i går.
Men det du sikkert ikke tror, er at hele dagen var idyll! Og det selv om vinteren herjet utenfor med både regn og IS. Det var IS over hele fotballbanen. Fotballbanen som vi måtte gå over, for å komme til lekeplassen. Bøtte og spade var med, lillesøster var med - og mamma`n var med på slep. For det var ikke snakk om noe annet enn å sitte i sandkassen! Vi gikk til boss (merk; søppel) -huset med bosset, og hentet mamma`n sin kalkulator, som kom i posten fra en dame med annonse på Finn.no. Inne ble male-sakene funnet frem og CD`en med barnesanger hørt på. Storesøster ble dekket til med maleforkle, og drøssevis med kunst ble produsert. Storesøster satt og gaulte med den stemmen hun har, til "Trollet i esken" - og alle de andre sangene mamma`n ikke kan.  Mamma`n listet seg ut, og produserte "ren leilighet". Pappa`n kom hjem til tre glade jenter.

Storesøster bare måtte bli med pappa`n på butikken - og det ble visstnok ikke fullt idyllisk.... (Men...det var ikke mamma`n sitt problem.....:))






Mitt første "google-søk" - Hurra!

Siden jeg er ny i denne "blogge-verden", finner jeg stor glede i å sjekke statistikken for antall besøk på bloggen. Kjempegøy å se at publikummet stadig øker, men selvfølgelig også litt skummelt.

Årsaken til at jeg begynte å blogge, var at svigerinnen min spurte om jeg kunne hjelpe henne med interiør-bloggen som hun forsøkte å lage. Hun fant den ikke igjen når hun googlet den. Etter litt lesing om emnet på internett, ble konklusjonen at det neimen ikke er lett. Søkemotoren i Google er ganske så kresen, så det skal litt jobbing til før den slipper til en liten blogg øverst på resultatlisten.

Men - nå har det altså skjedd, og det med følgende søkeord: "Planlagt keisersnitt seteleie haukeland". Gleden min skulle vært større enn det den er. Jeg fikk så fryktelig vondt av denne personen som har googlet disse ordene. Jeg husker så godt da jeg for snart fire måneder siden, satt med redselen i halsen og googlet i vei om seteleie. Usikkerheten er så vond! Det er derfor at jeg er så opptatt av å spre ordet om min egen setefødsel. Slik at andre i samme situasjon kan føle større trygghet når de skal gjennom det samme. Jeg hadde en fantastisk setefødsel med lillesøster. Ingen varige mén - bank i bordet! Du kan lese om fødelsen her. Send gjerne en mail til baremamma@hotmail.no om du har spørsmål. Jeg skal svare så godt jeg kan.

mandag 17. januar 2011

Hjertet i koppen

Lillesøster og jeg har vært på en liten bytur, en søndagstur vel og merke.


Pappa`n og storesøster ble hjemme. Storesøster i den tro at mamma skulle på jobb. Hvordan skulle jeg ellers komme meg ut av "huset" liksom?

Vognen er liten, men krever allikevel større plass i Honda`en vår, enn det den får.
Honda`n vår, som forresten ikke kan kalles en familiebil, er til både glede og irritasjon. Etter at setet til lillesøster ble montert, er det såvidt at pappa`n får plass i førersetet.


Det regner i Bergen. Ingen overraskelse, tenker du? Kanskje ikke. Men kong vinter har vært på besøk lenge nå, med både snø og is. Turen går ved lille lungegårdsvannet - Bergens "midtpunkt", hvor et litt slitent juletre fremdeles finnes i midten. Jeg føler meg som en fjortis, her jeg går og tar bilder.

En fjortis med grå kåpe, blomstersjal, støveletter og barnevogn...

Målet er å møte en av mine nære venninner. Hun har tilbragt et halvt år i utlandet sammen med sin kjære. Hun vil så gjerne kose med lillesøster. Og det må hun jo få lov til. Vi skravler og vi ler. Ved siden av sitter en liten familie med to små tvillingjenter. Bestemoren kommer bort til vårt bord, mens hun slår av en prat. Hun holder en meget vakker liten pike på rundt året. Forteller at den lille piken dagen før har vært i narkose. Dette for å fjerne et av de store fødselsmerkene hun har på kroppen. Jeg kan se et ganske stort arr på halsen hennes. Tilfeldig? Venninnen min og jeg hadde nettopp snakket om- og sett på de to fødselsmerkene som lillesøster har. Eller jordbærene som de så fint kaller det. Et i pannen og et på magen. Det sies at de først skal vokse, før de deretter skal bli mindre, eventuelt forsvinne av seg selv.
Igjen blir jeg så takknemlig for vakre lillesøster.

Servitøren kommer med cappuccino`en min - og det er da jeg ser
                                                 hjertet i koppen!
                                  

lørdag 15. januar 2011

Soveromsrefleks ved brann

Huset til min kjære søster og hennes familie brant ned til grunnen for ca. to år siden. Hele huset var et flammehav på rundt 15 minutter. Heldigvis så klarte familien på to voksne, tre barn og en liten nyfødt pike, å komme seg ut i tide. Som følge av dette har de selvsagt sikret sitt nye og vakre hus med det som kreves av brannutstyr. En av de sikringsproduktene jeg syntes var blant de smarteste, er soveromsreflekser. Et klistremerke som settes på dører og vinduer for at soverommene skal bli synlige om brannvesenet må lete seg frem i mørket med sine lykter.

Det finnes sikkert mange steder som selger slike klistremerker. Jeg synes derimot at merkene som selges på http://www.sasafe.no/ er fine nok. De leveres i pakke med 5 refleksmerker i to forskjellige størrelser, og koster bare 99 kr. Det må også nevnes at min lille leilighet såvidt er brannsikret med en røykvarsler og et brannslukningsapparat. Tanken er derimot god...

fredag 14. januar 2011

Sinnataggen (e)

Forløpet til da prinsessen "ble til" sinnataggen, var da storesøster våknet klokken 07:00 i dag tidlig. I det jeg løfter henne ut av sengen, sier jeg som følger: "Storesøster, ta av deg klærne, du skal i barnehagen i dag...". Storesøster svarer: "Vil ikkje i barnehagen, vil være hjemme med mamma". Jeg så for meg aaaalt det som jeg hadde tenkt å benytte min "fritid" på i dag, og sa "Ja, du kan spise frokost hjemme, men så skal du i barnehagen.". TV`en blir slått på, brødskiver servert..."Mamma, eg vil ha juice..." kommer det fra storesøster, mens hun sitter på sin rosa prinsesse-stol, med brødskivene foran seg og øynene rettet mot TV`en (NRK super).

Jeg svarte; "vi har ikke juice, du kan få melk eller vann". Juicen storesøster sikter til, er egentlig en mugge med gul saft fra dagen før som står på kjøkkenbenken, og i mitt hode skal ikke små prinsesser drikke saft til frokost. "Vil ha juice", setningen blir gjentatt som et ekko, og sutring fyller rommet. Døra åpnes, og inn kommer pappa`n. Han sender meg et strengt og irritert blikk som sier: "Hvorfor godtar du denne oppførselen?". Han tar bastant prinsesse-koppen med melk, og setter den på kjøkkenbenken, og sier: "Ja, men da får du ingenting å drikke". Et krise-hyl kommer fra den rosa prinsesse-stolen, som forøvrig bærer en vakker liten treåring med lange øyevipper, som enda ikke har tatt av seg nattdrakten... Ingen vei tilbake, raserianfallet er i gang. Pappa`n bærer prinsessen ut på badet, klokken er tross alt ikke åtte enda, og naboene ligger kanskje fremdeles og sover. Mamma`n sitter i sofaen på stuen med skyldfølelse for å ikke være streng nok. Det blir stille på badet. Pappa`n og prinsessen kommer ut, og jammen meg ser de ikke ut som at de også har det litt kjipt. Pappa sier; "Eg får så dårlig samvittighet, men eg kan jo ikkje gi meg". Prinsessen sier; "sint på pappa, - eg - sint på pappa".

Storesøster setter seg igjen på den rosa prinsesse-stolen, spiser skiven som ligger på fatet, og drikker melken i koppen. Når hun er ferdig, går hun ut på badet og tar av seg klærne. Nye klær blir funnet frem, hun går ut døra uten protest, setter seg i bilen med smokken i munnen, og er eksemplarisk når vi kommer inn i barnehagen.

Når jeg igjen sitter i bilen, kommer skyldfølelsen over å ha levert storesøster i barnehagen. Når jeg kommer hjem påpeker pappa`n at han er lei seg for at han må være så streng, og påpeker at jeg må skjerpe meg... Og det skulle ikke forundre meg om prinsessen i barnehagen også har litt dårlig samvittighet. Bare lillesøster har gått glipp av hele sulamitten, der hun har ligget i vuggen og sovet søtt...

torsdag 13. januar 2011

Ja, men - krakken er ikke do!

"Mamma, eg har tisset på do!". Storesøster befinner seg på badet, med beskjed om at hun må ta av seg klærne slik at hun er klar for den lille badebaljen i dusjen. "Jaja", tenker jeg, og går lite forhastet  mot badet. "STORESØSTER! Ka e det du har gjort? Du skal jo ikkje tisse der - du skal jo tisse på do! ", er frasen som kommer ut av min munn da jeg kommer inn på badet.

Treåringen sitter pent på den blå krakken. Krakken som er så god å stå på når man skal pusse tenner, vaske hender, snike seg til å leke med vann - eller med sminken til mamma. "Mamma se", sier hun med den spede, fine stemmen sin, på litt skakk bergensk. "Ja, storesøster - eg ser", sier jeg litt mindre entusiastisk. Storesøster smiler stolt, mens tisset gradvis flyter lenger og lenger utover på gulvet i det ca. 6 kvadratmeter lille badet vårt. "Jaja, eg må no i hvertfall ta av noen kilo med dette tempoet her...", tenker jeg, mens jeg går i gang med å tørke tiss....

onsdag 12. januar 2011

Skolebøker, zumba og Ingrid Betancourt

Jeg leverte storesøster i barnehagen i dag, og fikk endelig litt alene-tid i heimen sammen med lillesøster. Eller det vil si; alene-tid i stova. Mannen har så og si vært sengeliggende i hele dag, med - jo nettopp - omgangssyke. Får håpe at jeg slipper unna denne gangen! Jeg fikk lest to kapitler av pensum, mellom amming og bleieskift.

Even Silence has an EndI det jeg skulle slå på min daglige dose "zumba", ble jeg stående å se på "husmorshowet" til Oprah Winfrey. Dagens gjest var den fransk-colombianske politikeren Ingrid Betancourt, som fortalte en svært gripende historie om hennes seks og et halvt år i fangenskap i den columbianske jungelen. Hun ble bortført av den venstre-ekstreme terrororganisasjonen FARC den 23. februar i 2002. Etter flere rømningsforsøk, ble hun funnet og sluppet fri av colombianske sikkerhetsstyrker den 2. juli 2008. Hun har to barn, som i det lengste ikke fikk livstegn fra sin mor på fire år. Hennes far lå på dødsleiet da hun ble kidnappet, og en av hennes største sorger er å ikke å ha vært til stede da han døde, en måned etter at hun ble bortført. Veldig gripende historie. Det har blitt gitt ut to bøker i relasjon til denne hendelsen (som jeg har fått med meg). Den første boka heter "Brev til mor", og ble utgitt i 2008. Boka er basert på et brev fra Betancourt adressert til hennes barn, da hun fremdeles var i fangenskap, samt barnas svar i brevform. Den andre boka, "Even Silence Has an End" ble utgitt i 2010. Denne boka er en beskrivelse av hennes opplevelser fra hennes seks og et halvt år i fangenskap. Den er foreløpig bare utgitt på engelsk, men ryktene skal ha det til at den kommer ut i norsk utgave i februar i år. Jeg har veldig lyst til å lese boka, men har ikke bestemt meg for om jeg skal lese den på engelsk eller norsk. Veldig greit å lese bøker på forfatternes egne språk. Men også deilig å bare lese på norsk, uten å konstant måtte oversette eventuelle "ukjente" ord. Forfatteren har derimot valgt å ordlegge seg enkelt, selv om skildringene er sterke. Gleder meg.

Du kan forresten kjøpe den engelske utgaven av boka her på Bokklubbens nettsider.

mandag 10. januar 2011

Lillemille.dk

Lillesøster var så heldig å få seks kjempefine smekker/tørkler til jul. Navnet hennes var trykket på skrått på høyre side. De var i forskjellige "jente-farger", og av veldig god kvalitet. To trykk-knapper som regulerer størrelsen noe. Ikke noe stress å matche smekke til antrekkene nå. Og så er de så stilige at de ikke ser ut som smekker heller. 36 danske kr pr. stk. ved bestilling av seks smekker. Lillemille.dk finner du her.

Husk for all del å regne med eventuelle tollavgifter. Dette kan du gjøre her med Tollvesenets importkalkulator.

søndag 9. januar 2011

God bok: "go`jentas potte-bok"

Vi har øvd på å gå på do, men ikke latt oss stresse. Under et av "innkjøp-av-julegave-raidene" mine rett før jul, kom jeg over følgende bok: Go`jentas pottebok, forfattet av Dawn Sirett og Dave King, og illustrert av Holli Conger.


Boka inneholder en liten fortelling og fine bilder av jenter som går på do og potte. Det beste med boka er at det er vedlagt klistremerker som kan klistres på for hver gang storesøster går på do. Og det funker virkelig! Boka er for tiden også yndlings-natta-boka.

Til info så finnes det også en "go`guttens pottebok";)

Boka kan du blant annet kjøpe på Bokklubbens nettsider.

Å spy i barnehage-garderoben...

Julen var ikke ryddet bort en gang før jeg torsdag i forrige uke ble møtt av følgende haste-beskjed da jeg skulle hente storesøster i barnehagen: Mamma - bæsje! Hun har nettopp begynt å bæsje på doen, så jeg fulgte henne inn til mini-doen som de har i barnehagen. Det kom ingenting, men lukten fra bleien var velkjent. Sukk. En samtale med en av assistentene utenfor, konkluderte med at hun kunne komme i barnehagen i morgen om dette ikke utviklet seg.

Okei - vi gikk ned i garderoben. En av de andre foreldrene kommenterer at storesøster ser litt trøtt ut. Ja, jeg tror hun er litt dårlig, svarer jeg. DET TROR JEG OGSÅ, svarer foreldren. Jeg kaster et blikk ned, og oppdager hvorfor. Tafatt og handlingshemmet står jeg i garderoben og ser på at oppkast pynter på gulvet, og ikke minst både klær og sko. Heldigvis har en av de andre foreldrene gitt beskjed til personalet, og to av personalet kommer ned og vasker gulv, mens jeg forsøker å få orden på både tanker, unge og klær. Lukten av sprit fyller lokalet. En ganske så gravid dame viker unna, mens hun holder seg for nesen. Stakkars, tenker jeg. Tenk om oppkast skal fylle hennes hus også, tenker jeg, mens vage minner om egen graviditets plager svirrer i hodet.

JEG HATER OPPKAST! Og hva gjør man med en unge som spyr? Tenkte med skrekk på sofa, madrasser osv. Løsningen ble en oppblåsbar Dora-stol (ref. barne-TV), som hun hadde fått til jul. Den var god å sitte i, lett å vaske - bare til å "hive" i dusjen:) - Og ikke minst en bøtte, hehe.

Storesøster ble bedre og lillesøster ble syk. Hva gjør man med en tre måneders baby med omgangssyke?? Jeg ringte legevakten for et lite lynkurs. Feberkramper, jaha, ikke feber-nedsettende før tempen når minst 39 grader. Noen bruker også kalde omslag... amme lite om gangen, men ofte. Som sagt som gjort: Lillesøster fikk feber-nedsettende to ganger, akkurat da tempen nådde 39 grader. Og hun fikk mange kalde kluter på pannen. Stakkars liten ble bedre etter et langt døgn.

Trenger vel ikke å nevne at leiligheten står på hodet... Har hørt at to er mer arbeid enn en, mens tre ikke spiller noen rolle om man har to... Begynner å erfare det første poenget, etter bare tre måneders erfaring;)

Vannkopper = gråt og kløe

Dagen etter et familiebesøk i slutten av året 2010, får jeg en bekymret telefon fra min kjære søster: Duhh - jeg har en dårlig nyhet til deg; ungene har fått vannkopper. Jaja, sa jeg - og tenkte at det går sikkert fint. Sikkert greit å bli ferdig med det.

Ca. en uke etter, gjorde vi oss klare til å gå i et bursdagsbesøk til bestevenninnen til storesøster i barnehagen. I det jeg kledde på storesøster kjente jeg en nupp på ryggen hennes, hmm...hva var det? Tanken forsvant like fort som den kom.

I selskapet gjorde pappa`n meg oppmerksom på to prikker i ansiktet hennes. Jeg la sammen to og to, eller nærmere bestemt en og to - tenkte stille mitt, men håpte at jeg tok feil. Storesøster kunne ikke gå i barnehagen dagen etter, og jeg måtte, passe flau, overbringe beskjeden til foreldrene til de andre tre barna som hadde vært i selskapet: Storesøster hadde fått vannkopper!

Den neste uka var preget av mye kløing og gråt. Vi kjøpte sprayen "A-Derma Cytelium" for å dempe kløen. Denne sprayen ble ikke populær, så det endte med at kroppen pent var nødt til å håndtere vannkoppene selv. Vi forsøkte ikke hvitvask, siden vi hadde hørt at sprayen var bedre.

Storesøster var så vidt friskmeldt og tilbake i barnehagen, da vi fikk vite at en av de andre barna nå hadde fått vannkopper. Da jeg samme dag skulle hente henne i barnehagen, hadde personalet hengt opp en advarsel om vannkopper på døra. Jeg krympet meg litt...en uke til jul - stakkars dem som skulle bli så uheldige å bli smittet!

Foreldrene til barnet som jeg vet at ble smittet gav følgende råd: De gav barnet en halv Zyrtec morgen og kveld. Dette er allergitabletter som kan kjøpes uten resept på apoteket. Om rådet følges, er det på eget ansvar:)

Jeg mener selv at lillesøster også fikk vannkopper. I hvertfall i følge legens beskrivelse: Prikk - blemme- sår. Hun fikk under ti små prikker, små nupper som deretter ble til små røde merker/skorper. Alt var over på et døgn. En blodprøve kan vise om dette var vannkopper eller ikke. Noe vi vil vurdere å gjøre senere.

fredag 7. januar 2011

Setefødsel - lillesøster 02.10.10

Jeg planlegger - legger gjerne realistiske planer langt frem i tid. Barn nr. 2 var planlagt nesten før nr. 1 ble født. Og aldersforskjellen skulle helst ikke være mer enn 3 år. Som sagt - som gjort. Masteroppgaven ble levert i kaotiske tilstander over nettet den 16. desember 2009. Samme kveld spurte jeg min samboer om vi ikke skulle satse friskt på et liv som to-barns-foreldre. Samboer synes at det hele var litt skummelt, men gav tommel opp. Som sagt- som gjort. Den 9. januar var vi invitert i 30 årsdag. Et eller annet gjorde at jeg tok en graviditetstest før jeg begynte å drikke. Testen var negativ, og jeg festet med god samvittighet.
Eller...

 
Det viste seg at jeg allerede var gravid. Hoppingen i høyet hadde skjedd sånn ca rundt nyttårsdagen. Den dårlige samvittigheten over festen fulgte meg gjennom hele svangerskapet. Pga. mye sitting på kontorstol både på jobb og hjemme med master`n, var jeg rimelig utrent og veide 55 kg da jeg nå var på tjukken igjen. Planen var jo at det hele skulle ta litt lenger tid, og ikke bare to uker (luksus - jeg vet det!).

Svangerskapet gikk kjempefint - i storform! La på meg over 25 kg, så ut som at jeg skulle ha tvillinger, og det var rimelig tungt. Vi gikk til 3d ultralyd med storesøster, og tenkte at det burde være likt for begge. 3d ultralyden med denne babyen viste derimot at den lå i seteleie. Men - men - lenge til fødselen enda - tenkte jeg. På neste kontroll bekreftet legen mine forhåpninger - hodeleie. Pga. "dårlige" 3d bilder, hadde vi fått tilbud om å komme tilbake, noe jeg gjorde alene uten samboer. Glad og fornøyd fortalte jeg at babyen hadde snudd seg med en gang jeg gikk inn døra. Bra sa legen fornøyd - helt til hun kunne se babyen på skjermen...da sa hun: Du må kontakte legen din med en gang, for denne babyen ligger i seteleie. Jahaja...tenkte jeg da - og tenkte: Det er da lenge til fødselen enda...

Neste kontroll hos legen bekreftet mine verste tanker. Babyen lå fremdeles i seteleie - og nå var det ikke lenge til fødselen. Hmmm...jeg gikk hjem, satte meg foran data`n, leste litt om setefødsel og gråt mine "modige" tårer. SHIT!!!

Etter kontroll på Haukeland og måling av ungen, ble det besluttet at babyen skulle fødes på vanlig måte. Og samboer og jeg var nesten litt optimistiske. Resten av graviditeten bar noe preg av at vi var spente på hva som ventet oss på den store dagen. Terminen var satt til den 28. september. Fredag den 1. oktober ringte jeg til Voss, og ba på mine knær om å få planlagt keisersnitt. Damen jeg snakket med var veldig koselig, og fikk roet meg ned noe. Vi avtalte at jeg skulle ringe KK på Haukeland, og ringe henne tilbake. Telefonen til Haukeland var mindre koselig. Fikk beskjed om at ingenting ville bli gjort enda, og at jeg bare måtte slappe av. Og ca. klokken seks på morgenkvisten den 2. oktober, kjente jeg at riene var på gang - og ønsket dem velkommen!

Riene økte kjapt, og vi var redde for at vi ikke skulle nå sykehuset. Ca klokken 10 var vi på Haukeland. Riene var så "deilige" denne gangen. Kjente virkelig at kroppen jobbet med. Fantastisk! Uten valgmuligheter, fikk jeg epidural i firetiden, men med svak styrke. Dette for at det skal være lettere å ta hastekeisersnitt om nødvendig. Styrken på epiduralen ble økt uten at jeg fikk det med meg. Vondt var det uansett. Da jeg skjønte at babyen skulle komme naturlig, gråt jeg stille mellom riene. Tenk om dette ikke gikk bra.


 
Men, med minst syv stk. helsepersonell tilstede, kom lillesøster ut, med rumpen og foten først. Hun ble heist opp, til side, nedover - så helt kaotisk ut - før hun uten å lage lyd, kjapt ble bært for stell. Det var en spesialist som tok i mot henne. Vil gjerne rette en stor takk til personalet på KK for all psykisk og faglig støtte. Fødselen var fantastisk - dere er fantastiske!!! Jeg har i ettertid forstått at fødselen lett kunne endt annerledes - og priser meg lykkelig over at jeg bor i et vestlig land, og har felt noen tårer for dem som ikke har tilgang til de samme ressursene.

Vi klarte det lillesøster!!! :)




Julefødsel - storesøster 25.12.07

Vi fikk en liten nydelig niese høsten 2005, og etter det sendte både min samboer og jeg lange blikk mot babyer og småbarn. Magefølelsen var der - vi var begge enige om at vi ville ha barn. Vi hadde vært sammen siden høsten 1997, så det var vel også på tide.

Jeg skrev på master`n, men møtte veggen da min nye veileder plutselig stilte spørsmål ved alt jeg hadde skrevet, akkurat i det jeg selv mente at verket snart var klart for innlevering... Resultat: Vi flyttet ut fra party-leiligheten i by`n - og ut på "landet". Deltidsjobben på Rimi ble byttet ut med en 50% stilling på kontor. 50% stillingen økte til 70% - og så til 100 %. Hm - jeg ville sikkert få tid til å skrive master`n ferdig om jeg gikk ut i morspermisjon tenkte jeg - og vips: Bolle i ovnen:)

Svangerskapet gikk fint, og jeg la på meg litt over 20 kg. Det hører med at jeg er 1.60 høy og i utgangspunktet veide 52 kg. Enda bedre var det at terminen ble satt til den 26. desember, et julebarn - jippi!
Eller...


 
Klokken seks om morgenen på selve julaften begynte riene så smått. Planen var at vi skulle feire julaften med svigerfamilien. I stedet kom min svigerinne med pakker og pinnekjøtt på døra. Pakkene ble åpnet mellom riene. Det skjulte seg blant annet et filmkamera i en av pakkene, og vi var klare for å endelig møte storesøster.

Klokken 22.45 den 25.desember skjedde det endelig, etter en lang og typisk førstegangs-fødsel. Siden har hver dag vært til glede og bekymring:)