Fotograf-bilder på vift

Samboers matematiske formel for min utredning av familielivet på bloggen er: Ingen bilder av barna = skrive hva jeg vil. Jeg synes selvfølgelig at ungene mine er verdens vakreste, og hadde med glede vist dem frem - både titt og ofte - på bloggen. Men så er det dette med at det å publisere bilder (og tekst) av barna gjerne er litt problematisk i forhold til hva barna selv ønsker å lese om seg selv på nettet, når de blir gamle nok til det (uten at jeg hverken dømmer andre som nettopp gjør dette, eller fastslår eventuelle konsekvenser).

Lillesøster var til fotografen på fredagen som var. Det var kjempekjekt! Hun er så sjarmerende, med smilet sitt og fødselsmerket i pannen. De fleste bildene ble tatt uten klær, og noen i den tidligere omtalte kjolen...gullhjertet var selvsagt på...

Takkekort er allerede bestilt. Bildet som ble valgt var et tradisjonelt "ligge på magen på lammeskinn" - bilde.

Hos fotografen så jeg at storesøster var utstilt. Jeg ble selvfølgelig kjempestolt. Hvem ville ikke ha blitt det, liksom? Fotografen spurte meg om det var greit om bilder ble lagt ut på facebook. I mitt lykke - mamma og baby hos fotografen - rus, svarte jeg ja. Fotografen la ut bilder på facebook omtrent samtidig som at cd`en med bilder ble plugget inn i data`n vår. Selvfølgelig ble jeg kjempestolt over at de ønsker å vise frem et av mine barn som "reklame" for deres business...men: Jeg synes kanskje at de kunne ha spurt meg om hvilke bilder først. Et av bildene viser lillesøsters fødselsmerke både på magen og i pannen. Og på en måte synes jeg at fødselsmerket på magen er litt mer personlig. Nesten som "en tatovering under trusekanten som nesten bare din kjære får se...", humrer igjen. Som vanlig har jeg altså grepet meg selv i å gå i mot mine egne prinsipper... Fødselsmerkene sies å skulle forsvinne, så kanskje det ikke blir et personlig kjennemerke når lillesøster blir stor... Men allikevel...

mamma`n er både stolt og litt tankefull...