Hjerte-focaccia og vennskap

Det er en spesiell følelse når du bare kan sitte i sofaen, uten å si noe, - uten pinlig stillhet. Den følelsen fikk jeg i dag, da fjortis-venninna og jeg satt i sofaen, med hver vår baby, født med en måneds mellomrom. Vi har hatt lite kontakt de siste åra, men den avslappende følelsen var akkurat den samme, - som om årene ikke hadde satt sine spor.

Det kan se ut som at jeg er "hjerte-gal" for tiden. Kanskje jeg er det, eller kanskje jeg bare mangler fantasi? Eller kanskje er det fordi at jeg tilfeldigvis har en stor hjerteform, og har glemt langpannen hos min kjære søster. I dag var det focaccia og pasta-salat som sto på menyen.

Jeg begynner å bli en litt (?) erfaren mamma...og fulgte rådet fra damen fra barselsgruppen: Senk ambisjonene! Ambisjonene var å ha ekstra digg på focaccia`en, som oliven, fetaost, tomat...eller noe i den dur. Det ble bare salt. Ambisjonene var også å servere en liten snacks til kaffen. De påståtte sunne blåbærmuffinsene med hvetekli, som storesøster var med på å lage i går, smakte py!- Gikk rett i søpla! En oppskrift på gulrot-muffins ble funnet frem i går kveld. Men ambisjonene ble senket, og en "eple og kanel-stang" fra butikkens frysedisk var med i handleposen i stedet. Den ligger forresten fremdeles i fryser`n... (rister smilende oppgitt på hodet) ...

Passet til lillesøster kom i posten i dag. Det nydeligste lille passbildet:)

     Et gullhjerte havnet i handleposen (der ser du - hjerte-gal!).

I morgen er det nemlig satt av tid til fotografen:)