Hjertet i koppen

Lillesøster og jeg har vært på en liten bytur, en søndagstur vel og merke.

Pappa`n og storesøster ble hjemme. Storesøster i den tro at mamma skulle på jobb. Hvordan skulle jeg ellers komme meg ut av "huset" liksom?

Vognen er liten, men krever allikevel større plass i Honda`en vår, enn det den får.
Honda`n vår, som forresten ikke kan kalles en familiebil, er til både glede og irritasjon. Etter at setet til lillesøster ble montert, er det såvidt at pappa`n får plass i førersetet.

Det regner i Bergen. Ingen overraskelse, tenker du? Kanskje ikke. Men kong vinter har vært på besøk lenge nå, med både snø og is. Turen går ved lille lungegårdsvannet - Bergens "midtpunkt", hvor et litt slitent juletre fremdeles finnes i midten. Jeg føler meg som en fjortis, her jeg går og tar bilder.

En fjortis med grå kåpe, blomstersjal, støveletter og barnevogn...

Målet er å møte en av mine nære venninner. Hun har tilbragt et halvt år i utlandet sammen med sin kjære. Hun vil så gjerne kose med lillesøster. Og det må hun jo få lov til. Vi skravler og vi ler. Ved siden av sitter en liten familie med to små tvillingjenter. Bestemoren kommer bort til vårt bord, mens hun slår av en prat. Hun holder en meget vakker liten pike på rundt året. Forteller at den lille piken dagen før har vært i narkose. Dette for å fjerne et av de store fødselsmerkene hun har på kroppen. Jeg kan se et ganske stort arr på halsen hennes. Tilfeldig? Venninnen min og jeg hadde nettopp snakket om- og sett på de to fødselsmerkene som lillesøster har. Eller jordbærene som de så fint kaller det. Et i pannen og et på magen. Det sies at de først skal vokse, før de deretter skal bli mindre, eventuelt forsvinne av seg selv.
Igjen blir jeg så takknemlig for vakre lillesøster.

Servitøren kommer med cappuccino`en min - og det er da jeg ser
                                                 hjertet i koppen!