Bruker du vaskemaskinen til å rydde med?

I den nyeste utgaven av Foreldre og barn (som var medbrakt i kofferten), vises det til en masteravhandling som har redegjort for at det i dag er vanlig å "rydde med vaskemaskinen". I stedet for å bruke tiden på å sortere skitne klær fra de rene, brukes tiden på andre ting som ansees som å være mer verdifull, som det å tilbringe tid med familien. Spesielt gjelder dette småbarnsfamilier, og særlig de som bor i leilighet. I gjennomsnitt blir det hevdet at vi i dag bruker vaskemaskinen 8 ganger i uka, mot to ganger i de glade seksti-åra. Jeg innrømmer at jeg er en som rydder med vaskemaskinen! Vaskemaskinen går i gjennomsnitt en gang om dagen, om ikke mer, når vi er hjemme i den under 80 kvadratmeter lille leiligheten.


Snille "fru Sigi" leverte nyvasket tøy på døra.



Her i Corralejo ble jeg lovet at det var vaskemaskin i leiligheten. Skuffelsen var rimelig stor når vaskemaskinen (som skulle ha stått ved siden av dusjen, og som vi også hadde tenkt å bruke som stellebord), var byttet ut med et badekar. Lureri, tenkte jeg irritert, og sutret til mannen. Snille fruen til Sigi (husverten), sa derimot at jeg kunne benytte vaskemaskinen i surfeklubben så mye jeg ville, og den tar hele 7 kilo...

Her ser dere litt av den lille hagen vår også...

Som en ekte nordmann, er jeg rimelig reservert og vil helst ikke spørre andre om hjelp, vil helst rydde i mitt eget rot, og helst vaske mine egne klær. På ti dager har jeg vasket klær bare én gang, og tiden er i hvertfall skrudd tilbake til 40-tallet. Og like lykkelige er vi, med klær som brukes mer enn én gang...



 ...Om jeg nevner at leiligheten blir vasket to ganger i uka, og at det er inkludert i prisen, blir dere vel bare misunnelige...*blinke*.

Majanicho, barføtt og drømmebølgen.

Drømmebølgen er observert i Majanicho. Majanicho som ligger et kvarters kjøretur fra Corralejo. Majanicho med den fine viken med sandstranden, med de få husene utenfor, hvor den slitne bilen står, og hvor den lille hesten spaserer fritt (lurer egentlig på om jeg så riktig...snåle greier).

Der fant jentene seg drømmestranden. Den lille stranden som ligger i le for de store bølgene som pappa`n lå og ventet på.

Her fikk storesøster og mamma vasse barføtt i det lunkne vannet...

           

Mens lillesøster sov søtt i vognen sin...

Og pappa`n lå i havgapet og ventet på drømmebølgen...



Deilig ♥

Reisen til Corralejo - med små barn.

Reisen til Corralejo gikk faktisk ganske fint! Bortsett fra at storesøster mistet den lille røde sekken, med alle de små lekene sine...og alle snusboksene til pappa`n... Men for en gangs skyld var vi i rute, tidlig mandags morgen, den 28. februar. Transporten til flyplassen ble taxi. En liten diskusjon utartet seg om hvorvidt vi skulle si til taxi-sentralen at vi også trengte baby-sete. Uten å si hvem som mente hva, bestilte vi ikke taxi med bilsete.. for hvem vet hvor lang tid det hadde gått før vi ellers hadde fått taxi?? Det endte selvfølgelig med at vårt eget bilsete måtte tas med i stedet, noe som førte til at både pulsen - og stressfaktoren steg: For hvor skulle vi egentlig gjøre av det? Løsning ble det, men setet ble altså ikke med på flyet (noe vi angrer litt på i dag).

Flyreisen gikk kjempefint. Men storesøster ble skremt av fly-doet, og har til dels nektet å gå på andre do`er enn det i leiligheten siden. Litt i overkant dumt, ettersom vi var så godt i gang med do-gåing.

Av bagasje, hadde vi en sekk hver, inklusive data`n, + to kofferter. Mengden med bagasje var levelig på selve flyreisen, ettersom den ble innsjekket bare en gang. Storesøster har vært med på en tur til Kroatia før, og da fungerte det kjempebra med den røde sekken, som vi fyller med billige, små leker. Nå som lillesøster var med, klarte vi som nevnt å miste denne - ikke på flyreisen, men på turen med taxi og båt etterpå.

På Lanzarote airport var det enkelt å få tak i taxi. Lillesøster måtte sitte på mamma`s fang, mens storesøster fikk pute. Mamma`n fikk litt kjeft av pappa`n for å være overnervøs, men så er jo vi nordmenn kjent for å tro at vi vet best...



Utsikt fra ferjen mot Lanzarote.

Alle husene på Lanzarote var hvite. Litt spesielt, - og kanskje litt kjedelig? Men slik skulle det være, i følge taxi-sjåføren. Nede på havnen, kunne vi velge mellom to ferjer, og med greie priser. På den andre siden, sto Mathias og ventet. Mathias med den litt slitne surfe-bilen med slitte sikkerhetsseler. Og ikke minst med den vakre lille datteren, med krøllete mørkt blondt hår, og smilende øyne...

Mathias kjørte mor og barn først, og hentet far og bagasjen etterpå. I utgangspunktet er det  gå-avstand fra havnen og til leiligheten. Så dette var en service som altså ikke var forventet. Glade og fornøyde, men med litt kritiske blikk, satt vi plutselig i leiligheten, som skal huse oss i hele ni uker...

Og heldigvis har vi ikke blitt skuffet...

PS. Neste gang vi skal reise med baby medbringes etterlengtet bæresele/tøy!

Kakerlakk i kofferten - og stavefeil.

Et bilde sier mer enn tusen ord...

Og ja...jeg skrek til da jeg åpnet lokket...!

Forøvrig:

Ordet kakerlakker skrives like ofte galt som det skrives riktig.

Riktig stavemåte: Kakerlakker, kakerlakk

Feil stavemåte 1: Kakkerlakker, Kakkerlakk

Feil stavemåte 2: Kakerlaker, kakerlak

Feil stavemåte 3: Kakelaker, kakelak

Feil stavemåte 4: Kakkelakker, kakkelakk

I hvertfall i følge skadedyrsentralen.

Jeg innrømmer at jeg først skrev "kakkerlakk", så vet dere det og, liksom... <3

Bloggen har nå blitt registrert på Bloggurat.

http://bloggurat.net/minblogg/registrere/c3deaba0204da34610dfe38a955338c281702fa0

ID-armbånd - konklusjon

Id-armbåndet ble festet på armen til storesøster før vi reiste om morgenen den 28. februar. Ca fire dager etter, var skriften på klistremerket begynt å falme til det uleselige. Optimistisk som jeg er, klistret jeg bare på et nytt på armbåndet. Men skjønte lite hvorfor skriften deretter forsvant helt samme dag. Forsøkte et nytt neste dag...med samme resultat. Skjønte med ett at det var en sammenheng med bruk av solkrem.

Konklusjon:

ID-armbåndet var kjempefint å ha på, på selve reisen. Veldig deilig å vite at hun kunne spores direkte til mor og far om hun forsvant. Storesøster fikk også beskjed om å vise armbåndet til voksne om hun ikke fant mamma`n og pappa`n. Men: Skriften forsvant med en gang vi begynte å påføre solkrem! Det vil tilsi at om man har tenkt å benytte solkrem, er id-armbåndet rett og slett unyttig, om man ikke evt. skriver manuelt med f. eks sprit-tusj? (vi har lagt armbåndene i skuffen klar for bruk til en annen gang).

Spasertur

Vi nyter virkelig livet her i Corralejo. Men det er viktig å sette egne ønsker og behov til side, når man har med seg en lillesøster på fem måneder. Jeg fikk akutt diare og ørebetennelse, med hull på trommehinnen i løpet av de første dagene her.

Vi har vært en del ute og kjørt, og ikke minst besøkt stranden. Det er mye vind her, og temperaturen varierer mye. Det skulle bare mangle om ikke lillesøster merket noe av dette på kroppen også. Vi valgte derfor å tilbringe lørdagen med en fin spasertur, med lillesøster godt beskyttet i vognen.

                     

Men det er da ikke så verst med en spasertur, når det er så mye å se - og føle! Deilig var det å sitte barføtt på restauranten som hadde plassert bordet og stolene i sanden, og kjempegøy var det for storesøster å leke på den store lekeplassen!

Pappaperm på Fuerteventura

Så er vi endelig her. I byen Corralejo på Fuerteventura. At vi skulle reise bort i denne pappapermen har vært planlagt en god stund. Pappa`n er en "skap"-surfer, og de alternative reisemålene var basert på at (bølge) surfing kunne fungere som en "base" for ferien vår. Et av de andre alternativene var Cape Verde og Lisboa-kysten. Cape Verde ble valgt bort grunnet usikkerhet om sikkerheten (?). Portugal ble valgt bort fordi at vi heller ønsket å reise i mars og april, enn om sommeren, og da hadde det blitt for kaldt. Vi er begge lite interessert i "masse-turisme", så da vi skjønte at Kanariøyene var et alternativ, valgte vi en av de øyene som var minst preget av turisme, altså Fuerteventura.

Kartet er hentet her

Byen Corralejo ble valgt fordi at det er litt mer "liv" i denne byen, enn de andre. Litt kjekt å kunne gå ut å spise, møte folk, og se litt på livet, selv om vi har barn. Leiligheten vi bor i er en to-roms, og ligger i et inngjerdet leilighetskompleks som heter Ineika, med inngjerdet svømmebasseng i midten. Det er altså ganske trygt for storesøster. Til og med barnebasseng er det, uten at det er preget av prengende luksus. Noen av leiligetene er selv-eide. Mens andre igjen, eies og utleies av Sigi og hans fru. De driver i tillegg en surfe-skole, og har kontor i kjelleren ved inngangen i komplekset.

Akkurat nå preges dagene av å lete etter det perfekte surfe-spotet, og ikke minst å se oss rundt på denne vakre øya. I morgen er det grillfest her i komplekset.

Vi gleder oss!