Lukeparkeringen som ikke gikk bra

Bare to dager igjen til mannen kommer hjem,

og så klarer jeg å treffe en parkert bil når jeg skal lukeparkere!

ARRG!

Bilen på parkeringsplassen utenfor skolen.
De fleste andre parkeringsplasser krever lukeparkeringsegenskaper...puh:)

 Den første jeg blir irritert på er meg selv,

deretter mannen som absolutt ville ha det monsteret av en bil.

Sist men ikke minst:

Kjørelæreren, som ikke lærte meg å lukeparkere.

Det ble merker på min bil,
og frontlykten på den andre bilen knuste.
Jeg satt en stund inni bilen for å se om eieren kom.
Etter en stund tok jeg med meg lillesøster inn i huset.
Da jeg skulle gå ut for å legge lapp i frontruten til den andre bilen,
var den allerede kjørt.

Jeg har tidvis sett ut av porten i hele dag,
for å se om bilen har dukket opp igjen.
Det har den ikke,
så nå føler jeg meg som den "drittkjerringen",
som bare stikker av etter å ha
vandalisert andres biler.

Egentlig synes jeg det er like greit,
for det er så utrolig pinlig!

Men regner med at bilen kommer innom
i løpet av de kommende dagene.
Mener jeg har sett den før også.
Så da skal jeg krype,
og innrømme mine synder...

Det dårlige humøret fikk seg et oppløft
før ungene la seg.
Først danset de regndansen,
for deretter å juble etter regnbuen som viste seg langt der oppe.

"Drittkjerringen" har følt seg litt ensom i dag oppi
den dårlige samvittigheten,
og har nå startet husvasken til mannen kommer hjem på fredag.

Han skal med glede få ta seg av bilproblemer.
Ja, og så har han lovet meg en snerten,
LITEN
konebil:)

Om ikke,
tror jeg at jeg går til anskaffelse av sykkel!