mandag 7. november 2011

Barndomskysset

Det ringer på.
Mannen er offshore, og vi tre jentene skvetter til. En gang til, og en til. Storesøster løper mot døra.

Før jeg har kommet frem, står Ado i døråpningen.
Ado med de svarte krøllene og det søte smilet. Ado som går i samme avdeling i barnehagen som storesøster. Om storesøster kommer ut? Storesøster ser forventningsfullt opp på meg. Viser ivrig Ado det fine smykket som hun nettopp har laget. Nedenfor trappa står Ado`s storebror og hans kompiser. De har sykler. Ado har også sykkel, og spør om ikke storesøster vil være med ut å sykle. Jeg må bestemt avslå, ikke helt tiden for å gå ut nå.

Det var her det skjedde. Bildet er fra den gangen Knerten og Karoline banket på døra...
Ado og storesøster utveksler ivrig mange ord.
Ord i litt rare setninger. Så rare setninger som to på snart 3 og et halvt år kan utveksle. Plutselig kysser Ado storesøster raskt, nesten midt på munnen. I det samme spretter han bort, nesten som om han får støt. Storesøster ser stolt opp på meg, mens tungen rulles ned - og opp - i den lukkede munnen. Akkurat slik hun pleier å gjøre når hun er både stolt og flau på en gang.

Siden den gang har de vært kjærester...

Opplevelsen fikk meg til å huske mitt første barndomskyss.
Familien på fem var på besøk på barndomsbondegården til min far. Sønnen til fars barndomsvenn bodde på nabogården, og vi hadde vært ute og lekt hele dagen. I det vi skulle si ha det, bøyde han seg frem og gav meg et kyss midt på munnen. Så syklet han raskt av gårde. Bortover på den grusete landeveien. Forsvant i horisonten, mens jeg gikk inn til familien min.
Med hemmeligheten godt gjemt i minnet.
Jeg tror jeg var 7 år.

Det hører selvsagt med til historien at jeg godt over de 20, fortalte om mitt første kyss til mor og far. De fortalte det selvsagt videre til foreldrene til gutten på sykkelen. Rart hvordan barndomsminner plutselig dukker opp, nesten som et glemt kapittel.

Nei, jeg har ikke giddet å skrive et "ha det bra" innlegg, hvor jeg forteller at jeg nå skal gi opp bloggingen. For skrivelysten kommer og går.
Heldigvis!

Håper at du har hatt en fantastisk mandag!

Så skrives vi plutselig:)