Pappaperm på tur,- omdiskutert tema?

Bloggeren Lammelårtanker, er en av mine yndlings-skribenter i blogg-landia. Hun har skrevet et flott innlegg om fedrekvoten, om at den økes til 12 uker fra og med 1. juni i år, samt meninger om andre del-emner innenfor samme tema, blant annet om det å benytte fedrekvoten til å reise på familie-tur. Lammelårtanker sitt innlegg finner du her.

Jeg har lenge tenkt å skrive litt om hva vi som familie føler er "resultatet" av å benytte ni uker av fedre-kvoten på tur. Jeg har ikke tenkt å overgå Lammelårtanker sitt dype og velformulerte innlegg, men vil her kort skrive litt om vår erfaring.

Husets far er en slik mann, som er en typisk bygningsarbeider, og som ikke er særlig flink til å ta initiativ til husarbeid. Huset mor er en slik kvinne, som har høy utdannelse, og som skulle ønske at husarbeidet gjorde seg selv. Hun liker ikke å gjøre husarbeid, og misliker sterkt å vaske/henge opp/brette klær! Husets arbeidsfordeling er allikevel ganske så tradisjonell, med en moderne vri innimellom.

Lillesøster ble født 2. oktober 2010, og vi valgte å bruke ni uker av fedrekvoten på et opphold på Fuerteventura (Kanariøyene). Både husets far - og mor liker veldig godt å reise, og ville bort fra hverdagens kjas og mas, slik at all tid kunne nytes med våre to små prinsesser.

Fuerteventura ble valgt pga. trygghet og klima. Vi bodde i en liten leilighet med to soverom. Vi hadde vaskehjelp to ganger i uka, og unngikk derfor husarbeids-diskusjonen som vi i blant har hjemme. Derimot hadde vi ikke oppvaskmaskin, og oppvasken ble derfor delt mellom far og mor (tada - likestilling!:)).

Husets far og mor hadde vært sammen i ti år før førstemann kom til verden. Parforholdet var fra før av sterkt, men vi har som alle andre, måttet ta hensyn til - og tilpasse oss de krav og endringer et liv med barn tilsier.

På turen vår fikk vi tid til å oppleve ting sammen, tid til å krangle, reagere, respektere, kose, kose og kose... Familien har blitt mer sammensveiset, og familiens fire medlemmer har blitt bedre kjent. Ja - for selv om det er våre barn, vi er barnas foreldre, og ikke minst; barna er søsken, er vi allikevel ulike individer med ulike behov. Og vi har faktisk ikke kjent hverandre så alt for lenge:)

Husets far og mor er mer forelsket enn noen gang. Parforholdet har blitt sterkere, og vi har dannet nye felles fremtidsplaner, hvor vår lille familie på fire står i fokus. Jeg føler at vi er mer sammensveiset og robuste som familie. Klare til å møte de utfordringer og gleder som livet byr på. Selv om tidsklemmen til stadig innhenter oss, finner vi nå ro og harmoni selv i små øyeblikk.

Barna trenger en aktivt deltakende far, men de trenger også tryggheten som en stabil familie kan gi dem. Jeg tror - og håper - at vår prioritering av pappa-permisjonen har bidratt til at husets far og mor holder sammen, og derfor ikke bidrar til landets skilsmisse-statistikk.

En slik prioritering passer sikkert ikke for alle familier, men det passet denne familien perfekt!

Hva mener du om "pappa-perm på tur"?