Mugg, flyskrekk og legevakten.

Hvis du våger å reise hjem nå, skal maten din smake mugg, flyreisen være av det skumle slaget, og hornhinnen din havne under din datters negl! Ja, skulle nesten tro at det var den trusselen jeg fikk da vi den 29. april startet forberedelsene til å reise heim att til fedrelandet.



Surfebrettet til 200 euro, ble byttet inn i klær til 120 euro:)

Surfebrettet var byttet inn mot to fulle poser med merkeklær til mannen, en ny koffert var kjøpt, og vi ventet på maten som vi hadde bestilt i en restaurant i hovedgaten (turist-gaten). Det var sent på kvelden og ungene var utålmodige, grinete og trøtte. Der kom endelig den deilige pepper-biffen min! Nam-nam! Jeg hadde planlagt i flere dager at en pepperbiff skulle nytes den siste dagen.

Smaken av mugg fylte munnen idet den første biten ble lagt på tungen. Ikke det at jeg har som vane å smake på mugg, men som min samboer sier:

 Smaken er som lukten!

Det tok en evighet å få ny mat, og da som take away. Både mann og barn hadde for lengst gått for å kjøpe en avkjedsgave til husverten og hans familie...

Slik ser skiltet over inngangspartiet ut...

Mye senere enn planlagt, ble barna endelig lagt i seng. Mannen og jeg tok derfor en liten tur bort til grillfesten for å si et sørgelig farvel!

Den ultra-kule surfebilen som tålte hard landeveiskjøring.

 Surfebilen som vi leide skulle vi sette fra oss på flyplassen. Siden den var så liten, var planen å plassere to kofferter på taket. Vi fikk sovet noen få timer.

 I det koffertene skulle ut i bilen, begynte det å regne. Mannens hjerneceller jobbet på spreng i jakten på en kriseplan. Med to kofferter i for-setet, en koffert og vognen bak, var vi endelig på vei til flyplassen.

Hjem til 1. mai, storesøster nøt den kjølige vårluften.

Vi skulle først fly til Barcelona, deretter til Rygge, overnatte en natt hos svigerfar, for så å ta luftveien over fjellet til Bergen.

Setebeltene var festet og vi var klare for landing i Barcelona. Ojsann - kribling i magen, gitt - kribling fra tærne og ut til hårrøttene!

Stillheten rådet i flyet. Kapteinens røst hørtes i høytalerne. Jo, han hadde på eget initiativ valgt å endre kurs strake veien oppover. Sånt må man nemlig gjøre om man ligger for nærme flyet foran. Nett som å kjøre bil!?!

Plutselig hørtes en summing av glade spanjokker,  - og fire glade nordmenn...

 Jammen ble det ikke en liten applaus på kapteinen også da hjulene tok bakken...

Kommer til å savne denne isen med hvit sjokolade:)

Vel hjemme på Flesland lufthavn. Bagasjen var hentet, og storesøster ba om is. Jaja, og is ble det. Både til storesøster, mor og litt til lillesøster?

I det jeg snudde meg for å gi en liten smaksprøve til henne, strakk hun ut hånden. Åhh- fy flate - så vondt. Smerten skjærte gjennom, og jeg klarte ikke å bevege hånden som ved en refleks hadde blitt lagt over øyet, ei heller åpne øyet.

Utover kvelden ringte vi legevakten. Samboer fikk beskjed om å se om han kunne se hvor det eventuelt var rift. Det ble noen natte-timer på legevakten, og bra var det. For i følge legen hadde lillesøster min hornhinne under neglen. Min hornhinne som egentlig skulle dekket pupillen. Så da ble det antibiotika-kur i salve-form. No make up, og brilleslange i noen uker...

Jo da- det var deilig å komme hjem allikevel!

PS. Mannen har vært på jobb-intervju i dag, og vi venter spent på om han får drømmejobben!