Dum og deilig??

Jeg er kanskje litt dum, men tvilsomt deilig, der jeg med lillesøster i baksetet, kruser nedover glatten i en av Bergens bydeler - Åsane - langt ute i bygda... På glatten med Honda`n og nye vinterdekk. Nedover den smale, nesten enveiskjørte bakken, og helt ned til den lille kaien. På kaien der det står tre mannlige fiskere, som allerede har tatt de parkeringsplassene som var passende til mine kjøreferdigheter. Hva gjør jeg?

Vinduet rulles ned, og jeg spør "søtt": Unnskyld, men jeg er litt uerfaren, kan jeg parkere her?". Tre mannlige blikk rettes overrasket mot meg. Jeg stirrer "søtt" tilbake. De ser på hverandre, som om de inngår enighet uten å snakke. Den ene sier: "Jo, vent litt, hvis vi flytter boss (merk. søppel) -spannet, så kan du parkere der", mens han vifter med hendene for å få forklart hva han mener. Før jeg får sagt ett ord, har to mannfolk flyttet det store boss-spannet (av den typen som ikke kan løftes, men må heises opp i bossbilen når den kommer). Den eldste tar ansvar, - vinker meg - og bilen - inn på den nå ledige parkeringsplassen. "Kom-kom, litt til venstre, sånn ja, og STOPP!" Mannen løftet håndflaten mot meg.

Bilen står perfekt parkert, helt nede på den lille kaien, - omringet av is. Jeg tar lillesøster ut av bilen, vinker "ha det" til de smilende mannfolkene, og spaserer opp til det fantastiske huset til en av barselsvenninnene mine. Jeg blir møtt av tre søte, krypende babyer, og tre mamma`er. Samtalen ligger løst om barn, studier, jobb og fremtidsplaner. Snart står den deilige pastasalaten på bordet, vann med lime helles i glassene, og deilig cuppuchino blir servert i store runde kopper.

Mmmm-likestilling sa du?..... "Blunke "søtt""