Dum og deilig??

Jeg er kanskje litt dum, men tvilsomt deilig, der jeg med lillesøster i baksetet, kruser nedover glatten i en av Bergens bydeler - Åsane - langt ute i bygda... På glatten med Honda`n og nye vinterdekk. Nedover den smale, nesten enveiskjørte bakken, og helt ned til den lille kaien. På kaien der det står tre mannlige fiskere, som allerede har tatt de parkeringsplassene som var passende til mine kjøreferdigheter. Hva gjør jeg?

Vinduet rulles ned, og jeg spør "søtt": Unnskyld, men jeg er litt uerfaren, kan jeg parkere her?". Tre mannlige blikk rettes overrasket mot meg. Jeg stirrer "søtt" tilbake. De ser på hverandre, som om de inngår enighet uten å snakke. Den ene sier: "Jo, vent litt, hvis vi flytter boss (merk. søppel) -spannet, så kan du parkere der", mens han vifter med hendene for å få forklart hva han mener. Før jeg får sagt ett ord, har to mannfolk flyttet det store boss-spannet (av den typen som ikke kan løftes, men må heises opp i bossbilen når den kommer). Den eldste tar ansvar, - vinker meg - og bilen - inn på den nå ledige parkeringsplassen. "Kom-kom, litt til venstre, sånn ja, og STOPP!" Mannen løftet håndflaten mot meg.

Bilen står perfekt parkert, helt nede på den lille kaien, - omringet av is. Jeg tar lillesøster ut av bilen, vinker "ha det" til de smilende mannfolkene, og spaserer opp til det fantastiske huset til en av barselsvenninnene mine. Jeg blir møtt av tre søte, krypende babyer, og tre mamma`er. Samtalen ligger løst om barn, studier, jobb og fremtidsplaner. Snart står den deilige pastasalaten på bordet, vann med lime helles i glassene, og deilig cuppuchino blir servert i store runde kopper.

Mmmm-likestilling sa du?..... "Blunke "søtt""

Idyll?

Hjemme fra barnehagen betyr først og fremst idyll i noen timer, helt til rastløsheten tar overhånd, og pappa`n kommer hjem til tre sure jenter. I hvert fall så lenge vinteren herjer utenfor, med snø den ene dagen, regn den andre - og bare IS den tredje.

Når natten har vært lang med mye sutring pga. øreverk, er det godt å kunne sove litt lenge morgenen etter. Som du sikkert forstår, var storesøster hjemme fra barnehagen i går.

Men det du sikkert ikke tror, er at hele dagen var idyll! Og det selv om vinteren herjet utenfor med både regn og IS. Det var IS over hele fotballbanen. Fotballbanen som vi måtte gå over, for å komme til lekeplassen. Bøtte og spade var med, lillesøster var med - og mamma`n var med på slep. For det var ikke snakk om noe annet enn å sitte i sandkassen! Vi gikk til boss (merk; søppel) -huset med bosset, og hentet mamma`n sin kalkulator, som kom i posten fra en dame med annonse på Finn.no. Inne ble male-sakene funnet frem og CD`en med barnesanger hørt på. Storesøster ble dekket til med maleforkle, og drøssevis med kunst ble produsert. Storesøster satt og gaulte med den stemmen hun har, til "Trollet i esken" - og alle de andre sangene mamma`n ikke kan.  Mamma`n listet seg ut, og produserte "ren leilighet". Pappa`n kom hjem til tre glade jenter.

Storesøster bare måtte bli med pappa`n på butikken - og det ble visstnok ikke fullt så idyllisk.... (Men...det var ikke mamma`n sitt problem.....:))







Mitt første "google-søk" - Hurra!

Siden jeg er ny i denne "blogge-verden", finner jeg stor glede i å sjekke statistikken for antall besøk på bloggen. Kjempegøy å se at publikummet stadig øker, men selvfølgelig også litt skummelt.

Årsaken til at jeg begynte å blogge, var at svigerinnen min spurte om jeg kunne hjelpe henne med interiør-bloggen som hun forsøkte å lage. Hun fant den ikke igjen når hun googlet den. Etter litt lesing om emnet på internett, ble konklusjonen at det neimen ikke er lett. Søkemotoren i Google er ganske så kresen, så det skal litt jobbing til før den slipper til en liten blogg øverst på resultatlisten.

Men - nå har det altså skjedd, og det med følgende søkeord: "Planlagt keisersnitt seteleie haukeland". Gleden min skulle vært større enn det den er. Jeg fikk så fryktelig vondt av denne personen som har googlet disse ordene. Jeg husker så godt da jeg for snart fire måneder siden, satt med redselen i halsen og googlet i vei om seteleie. Usikkerheten er så vond! Det er derfor at jeg er så opptatt av å spre ordet om min egen setefødsel. Slik at andre i samme situasjon kan føle større trygghet når de skal gjennom det samme. Jeg hadde en fantastisk setefødsel med lillesøster. Ingen varige mén - bank i bordet! Du kan lese om fødelsen her. Send gjerne en mail til baremamma@hotmail.no om du har spørsmål. Jeg skal svare så godt jeg kan.

Hjertet i koppen

Lillesøster og jeg har vært på en liten bytur, en søndagstur vel og merke.

Pappa`n og storesøster ble hjemme. Storesøster i den tro at mamma skulle på jobb. Hvordan skulle jeg ellers komme meg ut av "huset" liksom?

Vognen er liten, men krever allikevel større plass i Honda`en vår, enn det den får.
Honda`n vår, som forresten ikke kan kalles en familiebil, er til både glede og irritasjon. Etter at setet til lillesøster ble montert, er det såvidt at pappa`n får plass i førersetet.

Det regner i Bergen. Ingen overraskelse, tenker du? Kanskje ikke. Men kong vinter har vært på besøk lenge nå, med både snø og is. Turen går ved lille lungegårdsvannet - Bergens "midtpunkt", hvor et litt slitent juletre fremdeles finnes i midten. Jeg føler meg som en fjortis, her jeg går og tar bilder.

En fjortis med grå kåpe, blomstersjal, støveletter og barnevogn...

Målet er å møte en av mine nære venninner. Hun har tilbragt et halvt år i utlandet sammen med sin kjære. Hun vil så gjerne kose med lillesøster. Og det må hun jo få lov til. Vi skravler og vi ler. Ved siden av sitter en liten familie med to små tvillingjenter. Bestemoren kommer bort til vårt bord, mens hun slår av en prat. Hun holder en meget vakker liten pike på rundt året. Forteller at den lille piken dagen før har vært i narkose. Dette for å fjerne et av de store fødselsmerkene hun har på kroppen. Jeg kan se et ganske stort arr på halsen hennes. Tilfeldig? Venninnen min og jeg hadde nettopp snakket om- og sett på de to fødselsmerkene som lillesøster har. Eller jordbærene som de så fint kaller det. Et i pannen og et på magen. Det sies at de først skal vokse, før de deretter skal bli mindre, eventuelt forsvinne av seg selv.
Igjen blir jeg så takknemlig for vakre lillesøster.

Servitøren kommer med cappuccino`en min - og det er da jeg ser
                                                 hjertet i koppen!

                                  

Soveromsrefleks ved brann

Huset til min kjære søster og hennes familie brant ned til grunnen for ca. to år siden. Hele huset var et flammehav på rundt 15 minutter. Heldigvis så klarte familien på to voksne, tre barn og en liten nyfødt pike, å komme seg ut i tide. Som følge av dette har de selvsagt sikret sitt nye og vakre hus med det som kreves av brannutstyr. En av de sikringsproduktene jeg syntes var blant de smarteste, er soveromsreflekser. Et klistremerke som settes på dører og vinduer for at soverommene skal bli synlige om brannvesenet må lete seg frem i mørket med sine lykter.

Det finnes sikkert mange steder som selger slike klistremerker. Jeg synes derimot at merkene som selges på http://www.sasafe.no/ er fine nok. De leveres i pakke med 5 refleksmerker i to forskjellige størrelser, og koster bare 99 kr. Det må også nevnes at min lille leilighet såvidt er brannsikret med en røykvarsler og et brannslukningsapparat. Tanken er derimot god...

Sinnataggen (e)

Forløpet til da prinsessen "ble til" sinnataggen, var da storesøster våknet klokken 07:00 i dag tidlig. I det jeg løfter henne ut av sengen, sier jeg som følger: "Storesøster, ta av deg klærne, du skal i barnehagen i dag...". Storesøster svarer: "Vil ikkje i barnehagen, vil være hjemme med mamma". Jeg så for meg aaaalt det som jeg hadde tenkt å benytte min "fritid" på i dag, og sa "Ja, du kan spise frokost hjemme, men så skal du i barnehagen.". TV`en blir slått på, brødskiver servert..."Mamma, eg vil ha juice..." kommer det fra storesøster, mens hun sitter på sin rosa prinsesse-stol, med brødskivene foran seg og øynene rettet mot TV`en (NRK super).

Jeg svarte; "vi har ikke juice, du kan få melk eller vann". Juicen storesøster sikter til, er egentlig en mugge med gul saft fra dagen før som står på kjøkkenbenken, og i mitt hode skal ikke små prinsesser drikke saft til frokost. "Vil ha juice", setningen blir gjentatt som et ekko, og sutring fyller rommet. Døra åpnes, og inn kommer pappa`n. Han sender meg et strengt og irritert blikk som sier: "Hvorfor godtar du denne oppførselen?". Han tar bastant prinsesse-koppen med melk, og setter den på kjøkkenbenken, og sier: "Ja, men da får du ingenting å drikke". Et krise-hyl kommer fra den rosa prinsesse-stolen, som forøvrig bærer en vakker liten treåring med lange øyevipper, som enda ikke har tatt av seg nattdrakten... Ingen vei tilbake, raserianfallet er i gang. Pappa`n bærer prinsessen ut på badet, klokken er tross alt ikke åtte enda, og naboene ligger kanskje fremdeles og sover. Mamma`n sitter i sofaen på stuen med skyldfølelse for å ikke være streng nok. Det blir stille på badet. Pappa`n og prinsessen kommer ut, og jammen meg ser de ikke ut som at de også har det litt kjipt. Pappa sier; "Eg får så dårlig samvittighet, men eg kan jo ikkje gi meg". Prinsessen sier; "sint på pappa, - eg - sint på pappa".

Storesøster setter seg igjen på den rosa prinsesse-stolen, spiser skiven som ligger på fatet, og drikker melken i koppen. Når hun er ferdig, går hun ut på badet og tar av seg klærne. Nye klær blir funnet frem, hun går ut døra uten protest, setter seg i bilen med smokken i munnen, og er eksemplarisk når vi kommer inn i barnehagen.

Når jeg igjen sitter i bilen, kommer skyldfølelsen over å ha levert storesøster i barnehagen. Når jeg kommer hjem påpeker pappa`n at han er lei seg for at han må være så streng, og påpeker at jeg må skjerpe meg... Og det skulle ikke forundre meg om prinsessen i barnehagen også har litt dårlig samvittighet. Bare lillesøster har gått glipp av hele sulamitten, der hun har ligget i vuggen og sovet søtt...

Ja, men - krakken er ikke do!

"Mamma, eg har tisset på do!". Storesøster befinner seg på badet, med beskjed om at hun må ta av seg klærne slik at hun er klar for den lille badebaljen i dusjen. "Jaja", tenker jeg, og går lite forhastet  mot badet. "STORESØSTER! Ka e det du har gjort? Du skal jo ikkje tisse der - du skal jo tisse på do! ", er frasen som kommer ut av min munn da jeg kommer inn på badet.

Treåringen sitter pent på den blå krakken. Krakken som er så god å stå på når man skal pusse tenner, vaske hender, snike seg til å leke med vann - eller med sminken til mamma. "Mamma se", sier hun med den spede, fine stemmen sin, på litt skakk bergensk. "Ja, storesøster - eg ser", sier jeg litt mindre entusiastisk. Storesøster smiler stolt, mens tisset gradvis flyter lenger og lenger utover på gulvet i det ca. 6 kvadratmeter lille badet vårt. "Jaja, eg må no i hvertfall ta av noen kilo med dette tempoet her...", tenker jeg, mens jeg går i gang med å tørke tiss....