fredag 21. september 2012

Hvor skal jeg begynne?

Skal jeg begynne med gårsdagen,
da lillesøster klarte å aktivere husalarmen, som det ikke finnes deaktiveringskode til? Og det to timer etter at mannen satt seg på flyet hjem til Norge...
 
Utsikten når vi forlater Lanzarote, på vei mot Fuerteventura:)
Skal jeg fortelle at jeg ble spist opp av fuglelopper eller noe i den dur? Jeg trodde at fugleloppene var aktive i månedsvis, helt til jeg skjønte at utslettet jeg hadde fått over hele kroppen, faktisk var allergi!
To kortisonsprøyter i skinken og salve, fikk jeg før vi tok turen hjem til fedrelandet i juli. Og tror du ikke at utslettet kom tilbake samme dag som vi atter en gang ankom spanialand?!
 
Venninnene mine i Norge, spør hva jeg liksom kan klage på?
I øyeblikk når vi finner slike perler på en søndagstur, lurer jeg på det samme...:)
Skal jeg fortelle om maurene som bor under huset vi leier?
Maurene som kommer seg inn gjennom stikkkontaktene, og nå også gjør inntog gjennom dusjbatteriet på badet! Heldigvis har spanjolene sånne dingser med lukt som settes inn i stikkkontaktene. Men de hjelper dog ikke på badet...
 
Skal jeg fortelle at jeg enda ikke har klart å melde meg inn i det spanske helsevesenet, og at jeg hadde revet av meg håret, om det hadde ført til løsning på problemet?!
 
Skal jeg fortelle at mannen har mistet førerkortet? Altså ikke mistet retten til å kjøre bil, men selve kortet.
 
At jeg har kjøpt skolebøker for nesten 2000 kr til femåringen. Det må jo være en formue for spanjolene!
 
Bilen er digg å kjøre på søndagsutflukter ut i ingenmannsland,
men er et her**** å lukeparkere!!
Skal jeg fortelle om beistet av en Landrover vi kjøpte i Las Palmas? Digg å kjøre, men et hel**** å lukeparkere. Jeg trenger vel ikke å fortelle at det bare finnes lukeparkeringsplasser utenfor huset vårt...
 
Eller at posten vår etter bare fem mnd. endelig har klart å finne veien til postboksen vår... Hjelpes... !
 
HURRA!
 
Det var godt å få det ut!
 
I`am back...

2 kommentarer:

  1. Nå har jeg lest gjennom alle innleggene som jeg ikke har fått med meg i mitt bloggefravær, har vist bildene fra bloggen din til mannen min og vi har mimret, for fy søren altså hvor er den utsikten bare den vi er så vant med, det er den vi har hatt i nesten 10 år, ikke å undres at jeg synes rett utenfor oslo er fremmed og ikke fint i det hele tatt :D Klem fra meg

    SvarSlett
  2. Hei!
    Nå må jeg inn hos deg for å se hvor du bodde igjen:)Vi har egentlig ikke vurdert fastlandet som et alternativ. Vurderer å flytte til en av de andre øyene, pga det skandinaviske miljøet, men føler egentlig at vi har funnet stedet, så lenge det sosiale faller på plass. Akkurat nå synes jeg det er tungt når mannen reiser hjem til Norge, savner en hektisk jobb, men setter utrolig pris på tiden med ungene også:)
    Så tusen takk for at du minner meg på hvor fint vi egentlig har det! Sy deg ferdig, så skrives vi igjen;) Kanari-klem

    SvarSlett