lørdag 5. mai 2012

Tålmodighetens dyd...eller kulturkræsj??

Tålmodigheten slår gradvis sprekker, og ut kommer temperamentet i all sin kraft!


F.eks da barna og jeg skulle ta lokalbussen inn til sentrum.

Vi ventet i nesten en halv time før bussen kom. Bare for at bussen skulle kjøre igjen, da jeg (dumme nordkvinne) sto og ventet på at busssjåføren skulle åpne bakdøra. Vi forsøkte igjen, og da bussen kom (etter en ny halvtime), sa busssjåføren "no ninjos" da jeg betalte. Jeg gikk ut av bussen og stilte meg foran bakdøra igjen. I det jeg så opp den bratte lange busstrappa, stirret mange spanske øyne tilbake. Ingen reiste seg for å hjelpe meg med vognen.

HISSIG!!

Storesøster rir på ponni for første gang. Spansk aften hver søndag:)
Så hissig at jeg kjapt tok barna med meg, for å trille hjem igjen. Ut ramlet det masse masse stygge gloser på norsk (og jeg banner ikke til hverdags).

Så hissig, at busssjåføren også fikk høre stygge norske gloser, da han kom løpende etter meg for å ta vognen inn i bagasjeluken på bussen, slik at vi endelig kunne gå inn på bussen... No ninjos...ikke betale for barna...
...å ja...!!
For spanialand driver jo ikke med
BARNEDISKRIMINERING heller da!!
Hvorfor ikke sitte i båt I bassenget? Funker fint det!:)

Derimot vil jeg påstå at det var
barnediskrimering (eller noe sånt) den engelske, spansktalende damen på lekeplassen drev med. Damen som satt og leste bok, mens både datteren og den lille hunden løp rundt på lekeplassen. Den lille hunden som fikk lov til å rive lillesøster overende, mens både lillesøster og storesøster hylte av skrekk.

Tålmodighetens dyd, tenkte jeg, og holdt kjeft,
mens jeg håpte på at det ikke ble bittskader. Temperamentet kom derimot ut i all sin kraft, da damen med boka lot det skje en gang til. Ut av munnen min kom det stygge engelske gloser (dog lavt). Så stygge gloser at damen satt med hunden på fanget, helt til hun gikk en stund etterpå.
Heldigvis er ikke alle dager like:)
Klem fra meg


















Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar